Evangeliseringsiver. 6. Det annet vatikankonsil. Evangelisering som kirkelig tjeneste

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen 8. mars ble det lest fra Paulus’ første brev til korinterne:

Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere også tok imot, det dere også står på. Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro. For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot. (1 Kor 15,1–3 fra Bibel 2011)

Evangelisering er en kirkelig tjeneste

Det var i forbindelse med et spørsmål om evangelisering at det første «konsilet» i Kirkens historie ble sammenkalt i Jerusalem, slik vi hørte i forrige katekese. Og Det annet vatikankonsil omtaler Kirken som Gudsfolket på pilegrimsferd og som misjonerende ifølge sitt vesen (jf. Ad gentes, 2). «Hva betyr det? Det går en slags bro mellom det første og det siste konsilet, i evangeliseringens tegn, en bro som har Den hellige ånd som sin arkitekt. I dag vil vi lytte til Det annet vatikankonsil, for å oppdage at evangelisering alltid er en kirkelig tjeneste, aldri noe vi gjør hver for oss, aldri isolert, aldri individualistisk. Evangelisering foretas alltid in ecclesia, altså i fellesskap, og uten å bedrive proselyttisme, for det er ikke evangelisering.»

Det er ett evangelium som gis videre

Ved evangelisering gir vi troen videre slik vi mottok den. Det garanterer ektheten av det kristne budskap. Allerede Paulus bemerket at han overga det han hadde tatt imot, og at menigheten tok imot og stod fast på det (jf. 1 Kor 15,1–3). «Om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han!», skrev han også (Gal 1,8).

Er vår apostoliske iver ekte? En test

For å finne ut om vår apostoliske iver er ekte bør vi vurdere om den kirkelige dimensjonen er i orden. For det kan være fristende å «holde på for selv», særlig hvis evangeliseringen sammen går trått. Det kan også være fristende å følge pseudokirkelige veier, å tenke i tall og meningsmålinger, å bygge på egne ideer, programmer, strukturer, viktige bekjentskaper.

Guds kjærlighet er bestemt for alle

Paven siterte så litt fra Ad gentes, som er Det annet vatikankonsils erklæring om Kirkens misjonsvirksomhet.

Dokumentet innbyr oss til å betrakte Faderens kjærlighet som et «kildevell». «I sin overveldende barmhjertighet og godhet ved sin frie vilje [har Gud Fader] skapt oss og nådig kalt oss til å bli delaktige med ham i hans liv og hans herlighet. Han har av egen fri vilje utgytt den guddommelige godhet og utgyter den uavlatelig, for at han som har skapt alt, omsider må bli ‘alt i alle’ (1 Kor 15,28), idet han på én gang bevirker sin egen herlighet og vår frelse» (nr. 2).

Dette er helt grunnleggende, bemerket paven, for det sier at Guds kjærlighet er bestemt for alle mennesker uten unntak. Og denne kjærligheten når menneskene ved Jesu sendelse (jf. nr. 3) og ved Den hellige ånds sendelse (jf. nr. 4). Den hellige ånd virker i alle mennesker, både døpte og udøpte.

Kirkens sendelse

Konsilet minner også om at det Kirkens oppgave er å fortsette Kristi sendelse, «han som var sendt for å bringe fattige det glade budskap». Kirken må «under Kristi ledelse gå den samme vei som Kristus gikk, nemlig fattigdommens, tjenestens, lydighetens og selvoppofrelsens vei inntil døden, hvorav han i sin oppstandelse stod frem som seierherre» (nr. 5).

Kirkens misjonsvirksomhet går ut på «å synliggjøre, åpenbare og oppfylle Guds plan i verden og i historien» (nr. 9).

Alle døpte er kalt til å evangelisere

«Alle døpte, uansett deres funksjon i Kirken og deres grad av trosopplæring, er aktive evangeliseringssubjekter» (Evangelii gaudium, 120). Denne oppgave «er overalt og i enhver situasjon den samme, selv om den alt etter omstendighetene ikke utøves på samme måte» (Ad gentes, 6). «Den troendes misjonsiver ytrer seg også som kreativ søken etter nye måter å evangelisere og vitne på, etter nye måter å møte den sårede menneskehet, som Kristus har påtatt seg å bære.»

Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video (med engelske kommentarer)

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Kallet til apostolat (Matt 9,9–13)
2. Jesus, forbilde for forkynnelse
3. Jesus, læremester i forkynnelse
4. Det første apostolatet
5. Hovedpersonen i forkynnelsen: Den hellige ånd

Se også: Dokumenter fra Det annet vatikankonsil (på norsk)