Paven til Fátima for å be om fred i Ukraina og i hele verden
Andrea Tornielli – Vatikanstaten
For andre gang vil pave Frans besøke Vår frue av Fátima-helligdommen, der tre gjeterbarn – to allerede helgener, den tredje gjenstand for en saligkåringsprosess – i mai 1917 mottok et budskap fra Maria angående menneskehetens fremtid. Lørdag 5. august vil han dra til Fátima med helikopter og oppholde seg der noen få timer. Oppholdet er blitt lagt til det opprinnelige reiseprogrammet, som opplyste at pavens pilegrimsferd bare gikk til Lisboa i anledning Verdensungdomsdagene. Første gang Frans var i den berømte marianske helligdommen var i anledning hundreårsjubileet for åpenbaringene, da de to seerbarna Jacinta og Francisco ble helligkåret. Det at han har bestemt seg for igjen å begi seg til Vår Frue av Fátima er betydningsfullt, og skal etter pavens ønske ses i sammenheng med krigsdramaet i det «plagede Ukraina», som bombarderes av den russiske hæren, men også med de mange glemte kriger som pågår i verden. Det er en gest som kan forbindes direkte med en annen av biskopen av Romas gester, som fant sted litt over en måned etter krigsutbruddet, nemlig vielsen av Russland og Ukraina til Marias uplettede hjerte i Peterskirken 25. mars 2022. Nettopp vielse av Russland var noe Vår frue ba gjeterbarna i Fátima om i sitt budskap. For seksten måneder siden ba Frans slik: «Men vi har forvillet oss bort fra fredens vei. Vi har glemt hva forrige århundres tragedier lærte oss, vi har glemt offeret til de millioner av falne i verdenskrigene. Vi har forsømt de forpliktelser vi har påtatt oss som et fellesskap av nasjoner, og vi er i ferd med å forråde folkenes fredsdrømmer og de unges forhåpninger. […] Du havets stjerne, la oss ikke forlise i krigens storm. […] Befri oss fra krig, beskytt verden mot atomtrusselen.»
Fátima og pavenes historie
Maria-åpenbaringene i Portugal er forbundet med historien om pavene på 1900-tallet og sammenvevd med deres personlige biografier. I mai 1917, mens første verdenskrig fortsatt raste, bestemte Benedikt XV seg for å føye bønnen «Du fredens dronning, be for oss» til de tradisjonelle lauretanske litanier, som bes etter rosenkransen. Få dager senere, den 13. mai, fant den første åpenbaringen av Vår frue av Fátima sted. Og det skjedde samme dag som paven i Det sixtinske kapell viet Eugenio Pacelli til biskop. Etter at denne biskopen selv var blitt pave, nemlig pave Pio XII, viet han den 31. oktober 1942 «alle folkeslag splittet ved villfarelse eller strid» til Marias uplettede hjerte. I mai 1967 var så Paul VI første pave til å dra på pilegrimsferd til Fátima, i et Portugal som fortsatt levde under diktatoren Salazars regime, for å feire 50-årsjubileet for åpenbaringene. Få dager før sin avreise forklarte pave Montini: «Det åndelige motiv, som gir denne reisen dens egentlige betydning, er å be, nok en gang, og mer ydmykt og levende, for fred.» Og i sin preken i Fátima sa han: «Mennesker, ha ikke ødeleggelse og død, ikke revolusjon, i tankene […] søk det som bringer felles trøst og vi dere til solidarisk samarbeid. Mennesker, tenk på alvoret og storheten i denne time, som kan være avgjørende for nåværende og fremtidige generasjoner.» Med alt annet enn beroligende toner skildrer Paul VI alvoret i den historiske situasjonen: på den ene side det store arsenal av «forferdelig dødelige våpen» og det moralske fremskritt som ikke holder tritt med det vitenskapelige og tekniske fremskritt, på den annen side den tilstand av fattigdom og elendighet som «store deler av menneskeheten» befinner seg i. «Det er derfor vi sier at verden er i fare. Det er derfor vi er kommet hit til Fredens dronning. Vi er kommet for å be henne om fred, en gave som bare Gud kan gi. […] Se hvordan bildet av verden og dens menneskeskjebner avtegner seg, uoverskuelig og dramatisk.»
Pave Wojtyłas blod og Benedikts budskap
Men det var med Karol Wojtyła at historien om Fátima og om den delen av budskapet til gjeterbarna som ble hemmeligholdt fram til år 2000 ble uløselig knyttet sammen med livet til en av Peters etterfølgere. Den 13. mai 1981 kl. 17:17 ble han alvorlig såret i et attentat på Petersplassen, gjennomført av den tyrkiske terroristen Ali Ağca. Den polske paven var døden nær av blodtap da han ankom Gemelli-sykehuset. Han anså det for et under at han overlevde, og nitten år senere lot han den tredje delen av Fátima-hemmeligheten endelig bli bekjentgjort. Der beskrives drapet på en «biskop kledd i hvitt» som vandrer gjennom en by i ruiner og til slutt blir drept – et syn som han mente gjaldt ham selv. I løpet av sitt lange pontifikat besøkte Wojtyła den portugisiske helligdommen tre ganger: i 1982, i 1991 og til slutt i det store jubelåret 2000. Også hans etterkommer Benedikt XVI dro på pilegrimsferd til Fátima, under sitt besøk til Portugal i 2010. Han sa: «Hvis noen tror at Fátimas profetiske misjon er avsluttet, tar de feil». Ved samme anledning, under flyreisen til Portugal, som svar på et journalistspørsmål, snakket pave Ratzinger også om overgrepskrisen: «Når det gjelder hva vi i dag kan oppdage av nytt i dette budskapet, har vi også den kjensgjerning at angrepene på paven og Kirken kommer ikke bare utenfra, men at Kirkens lidelser kommer innenfra Kirken selv, fra den synd som eksisterer i Kirken. Også dette har vi alltid visst, men i dag ser vi det på et virkelig skremmende vis: Den største forfølgelse av Kirken kommer ikke fra ytre fiender, men har sitt opphav i synden i Kirken. Derfor har Kirken et dypt behov for igjen å lære å gjøre bot.»
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro
Les på katolsk.no: Pave Frans' innvielse: Gir Jomfru Maria handlingsrom til å be om store nåder
