Abu Dhabi-erklæringen

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Dokument om menneskelig søskenskap for fredelig sameksistens i verden

Forord

Troen får troende til å betrakte andre mennesker som sine søsken som skal bistås og elskes. Gjennom troen på Gud, som skapte universet, menneskene – likeverdige takket være hans barmhjertighet – og alle de andre skapningene, er alle troende kalt til å uttrykke dette menneskelige søskenskap ved å verne om alt liv og hele universet og ved å bistå alle mennesker, spesielt de mest trengende og fattige.

Ut fra dette transcendente verdigrunnlag har vi på flere møter, som var preget av en broderlig og vennskapelig atmosfære, delt vår samtids gleder, sorger og problemer, både når det gjelder vitenskapelig og teknologisk fremgang, medisinske nyvinninger, den digitale tidsalder, massemedier og kommunikasjonsmidler, så vel som fattigdom, krig og lidelsene til mange søsken rundt omkring i verden grunnet våpenkappløp, sosial urettferdighet, korrupsjon, ulikhet, moralsk forfall, diskriminering, ekstremisme og mye annet.

Ut fra vår broderlige og oppriktige utveksling og ut fra vårt felles håp om en lys fremtid for alle mennesker oppstod ideen til dette Dokument om menneskelig søskenskap. Dokumentet er oppriktig og grundig gjennomtenkt, for å kunne være en felles erklæring ut fra våre gode og dypfølte hensikter. Med det ønsker vi å innby alle dem som tror på Gud og på menneskelig søskenskap til å slutte seg sammen og samarbeide idet de lar dokumentet tjene som en veileder for fremtidige generasjoner i retning av en kultur preget av gjensidig respekt, i bevissthet om den store guddommelige nåde som gjør alle mennesker til søsken.

Dokument

I Guds navn, han som skapte alle mennesker like i rettigheter, plikter og verdighet, og som kalte dem til å leve sammen som søsken, for at de skulle fylle jorden og der utbre det godes, kjærlighetens og fredens verdier.

I navnet til alt uskyldig menneskeliv, som Gud har forbudt å drepe ved å tilkjennegi at hver den som dreper et annet menneske er som en som har drept hele menneskeheten, og hver den som redder et annet menneske er som en som har reddet hele menneskeheten.

I navnet til alle fattige, nødstedte, trengende og marginaliserte, som Gud har befalt alle å hjelpe, som en allmenn plikt, spesielt for alle velstående og for dem som har mer enn nok.

I navnet til alle foreldreløse, enker, flyktninger og landsforviste; i navnet til alle ofre for krig, forfølgelse eller urett; i navnet til alle svake, alle som lever i frykt, alle krigsfanger og torturerte over hele verden, uten noen som helst forskjell.

I navnet til alle folkeslag som har mistet sin sikkerhet, fred og fredelige sameksistens med andre og er blitt ofre for ødeleggelser, katastrofer og krig.

I navnet til det menneskelige søskenskap, som favner alle mennesker, forener dem og gjør dem likeverdige.

I navnet til dette søskenskap sønderrevet av ekstremismens og splittelsens politikk, av rent profittorienterte systemer og av hatfremmende ideologiske tendenser, som manipulerer menneskers handlemåte og skjebne.

I navnet til den frihet, som Gud har gitt alle mennesker, ved å skape dem som fri vesener, med denne gaven som et særmerke.

I rettferdighetens og barmhjertighetens navn, grunnlag for velferd og tro.

I navnet til alle mennesker av god vilje, som finnes i alle deler av verden.

I Guds navn og i navnet til alt dette øvrige erklærer Al-Azhar al-Sharif – med muslimer fra Østen og Vesten –, sammen med Den katolske kirke – med katolikker fra Østen og Vesten –, at de tar i bruk dialogens kultur som vei; gjensidig samarbeid som leveregel; gjensidig kjennskap til hverandre som metode og kriterium.

Med dette dokumentet ber vi som tror på Gud, på det endelige møte med ham og hans dom, ut fra vårt religiøse og moralske ansvar, både oss selv, verdens ledere og hovedaktørene i internasjonal politikk og verdensøkonomi om å sette alt inn på å utbre en kultur preget av toleranse og fredelig sameksistens; om snarest mulig å gripe inn for å stanse all utgytelse av uskyldig blod, og om å få slutt på de kriger, konflikter, miljøødeleggelser og den kulturelle og moralske tilbakegang som verden nå gjennomgår.

Vi ber intellektuelle, filosofer, religionsrepresentanter, kunstnere, mediafolk og kulturarbeidere over hele verden om å gjenoppdage fred, rettferdighet, godhet, skjønnhet, menneskelig søskenskap og sameksistens, for å bekrefte disse verdienes betydning som redningsankre for alle og for å fremme dem i alle sammenhenger.

Ut fra en inngående refleksjon over vår aktuelle virkelighet verdsetter vi dens suksesser og lever med i dens lidelser, ulykker og katastrofer. Vi er fast overbevist om at blant hovedårsakene til den moderne verdens krise er sløvelse av menneskets samvittighet, fremmedgjorthet fra religiøse verdier så vel som fremherskende individualisme og materialistiske filosofier, som guddommeliggjør mennesket og erstatter de høyeste og transcendente prinsipper med verdslige og materielle verdier.

Selv om vi anerkjenner de positive skritt som vår moderne sivilisasjon har tatt innen vitenskap, teknologi, medisin, industri og velferd, særlig i utviklede land, ønsker vi likevel å betone at disse store og høyt skattede historiske fremskritt sammenfaller med et moralsk forfall, som påvirker internasjonal handling, og med en svekkelse av åndelige verdier og av ansvarsfølelse. Alt dette bidrar til en allmenn følelse av frustrasjon, ensomhet og fortvilelse, som fører til at mange dras med i en virvel av ateistisk eller agnostisk ekstremisme, eller i religiøs integralisme, ekstremisme og blind fundamentalisme, noe som igjen fører til ulike former for avhengighet og individuell og kollektiv selvdestruksjon.

Historien viser at både i Vesten og Østen har religiøs ekstremisme, nasjonal ekstremisme og intoleranse frembrakt det som kan anses som tegn på en «stykkevis tredje verdenskrig». På forskjellige steder i verden og under forskjellige tragiske omstendigheter har denne stykkevise krigen begynt å vise sitt grusomme ansikt, blant annet i situasjoner med et uvisst antall ofre, enker og foreldreløse. Dessuten er andre områder i ferd med å utvikle seg til skueplasser for nye konflikter. Det oppstår arnesteder for spenning, der våpen og ammunisjon hopes opp, og dette skjer i en verdenssituasjon dominert av usikkerhet, skuffelse og fremtidsfrykt, og kontrollert av kortsynte interesser.

Vi slår også fast at store politiske kriser, urettferdige forhold og mangel på en rettferdig fordeling av naturressurser – som bare et mindretall av rike nyter godt av på bekostning av flertallet av jordens befolkning – har frembrakt og fortsetter å frembringe et stort antall nødlidende, syke og døde, og avstedkommer katastrofale kriser i forskjellige land til tross for at disse er kjennetegnet av naturrikdom og ung befolkninger. Rundt slike kriser, som fører til at millioner av barn dør – avkreftet av fattigdom og sult –, råder en uakseptabel internasjonal taushet.

I denne forbindelse er det tydelig hvor vesentlig familien – som samfunnets og menneskehetens grunnleggende kjerne – er for å sette barn til verden, oppfostre dem, oppdra dem og gi dem et solid moralsk grunnlag og et trygt hjem. Å angripe familien som institusjon, å forakte den eller å trekke dens viktige rolle i tvil, utgjør en av vår tids mest farlige onder.

Vi stadfester også at det er viktig å gjenoppvekke den religiøse sans. Den må gjenopplives i hjertet til nye generasjoner ved at de får en sunn oppdragelse og utdannelse og kan slutte seg til moralske verdier og god religiøs lære. Slik kan vi motvirke individualistiske, egoistiske og konfliktskapende tendenser, så vel som radikalisme og blind ekstremisme i alle former og uttrykksformer.

Det første og viktigste formål med religioner er å tro på Gud, å ære ham og å kalle alle mennesker til å tro at dette universet avhenger av en Gud som styrer det. Han er Skaperen som har formet oss i sin guddommelige visdom og overgitt livets gave i vår varetekt. Dette er en gave som ingen har rett til verken å frata noen, eller true eller manipulere etter eget forgodtbefinnende. Tvert imot må alle bevare denne gaven fra livets begynnelse til dets naturlige slutt. Derfor fordømmer vi alle slags handlinger som utgjør en trussel mot livet, så som folkemord, terrorhandlinger, tvungen migrasjon, organhandel, abort og eutanasi samt politikk som støtter opp under disse tingene.

Dessuten erklærer vi på det mest bestemte at religioner aldri må hisse til krig, ikke mane til hat, fiendtlighet, ekstremisme, og heller ikke oppfordre til vold og blodsutgytelse. Slikt er avsporing fra religiøs lære og skyldes politisk misbruk av religioner og også tolkninger foretatt av grupper av religiøse som, i visse perioder av historien, har dratt fordel av den innflytelse religiøse følelser utøver på folks hjerter for å få dem til å handle på måter som har intet å gjøre med religiøs sannhet. Målet med dette er å realisere politiske og økonomiske mål, preget av verdslighet og kortsynthet. Så vi ber alle om å slutte å instrumentalisere religionene for å hisse til hat, vold, ekstremisme og blind fanatisme, og om å slutte å anvende Guds navn for å rettferdiggjøre drap, landsforvisning, terrorisme og undertrykkelse. Vi ber om dette ut fra vår felles tro på Gud, som ikke skapte menneskene for at de skulle avlive eller kjempe mot hverandre, og heller ikke for at de skulle bli torturert eller såret på grunn av sin væremåte og levemåte. For Gud, Den allmektige, trenger ikke å bli forsvart av noen, og han vil ikke at hans navn skal brukes til å terrorisere folk.

I overensstemmelse med tidligere internasjonale dokumenter, som har understreket religionenes viktige rolle når det gjelder å bygge fred i verden, stadfester dette dokumentet følgende:

– En fast overbevisning om at sann religiøs lære oppfordrer alle til å holde fast ved fredens verdier; til å støtte gjensidig kjennskap til hverandre, menneskelig søskenskap samt fredelig sameksistens; til å gjenopprette visdom, rettferdighet og nestekjærlighet og til å gjenoppvekke de unges sans for religion slik at de kommende generasjoner beskyttes mot fremherskende materialistisk tankegang og mot politikk styrt av grenseløs profittgrådighet og av likegyldighet – politikk som bygger på maktens lov og ikke på lovens makt.

– Frihet er en allmenn rett: Hver enkelt nyter tros-, tanke-, uttrykks- og handlingsfrihet. Pluralisme og ulikheter i religion, hudfarge, kjønn, rase og språk er villet av Gud, som skapte menneskene i sin visdom. Denne guddommelige visdom er det opphav som retten til trosfrihet samt friheten til å være ulike stammer fra. Derfor er det forkastelig at folk tvinges til å anta en bestemt religion eller en bestemt kultur, likeså at folk pålegges en livsstil mot deres eget ønske.

– Rettferdighet basert på barmhjertighet er veien til et verdig liv, og et slikt liv er ethvert menneske berettiget til.

– Dialog, forståelse, utbredelse av en kultur preget av toleranse, av aksept av andre og av fredelig sameksistens ville kunne bidra betraktelig til å redusere mange av de økonomiske, sosiale, politiske og miljømessige problemer som store deler av menneskeheten hjemsøkes av.

– Dialog mellom troende betyr å møte hverandre i det uhyre store rom av felles åndelige, menneskelige og sosiale verdier og investere dette i utbredelse av de høye moralske dyder, som religionene tilskynder til; dialog betyr også å unngå fåfengte diskusjoner.

– Beskyttelse av kultsteder – templer, kirker og moskeer – er en plikt ifølge religioner, menneskelige verdier og lover samt internasjonale avtaler. Ethvert forsøk på å angripe kultsteder eller å true dem med terroraksjoner, bombing eller nedrivning er en avsporing fra det religionene lærer og dessuten et klart brudd på folkeretten.

– Terrorisme truer menneskers sikkerhet både i Østen og Vesten, i Nord og Sør, og sprer panikk, frykt og pessimisme. Terrorisme er forkastelig. Terrorisme skyldes ikke religion – selv om den instrumentaliseres av terrorister – men feiltolkning på feiltolkning av religiøse tekster samt politikk forbundet med sult, fattigdom, urettferdighet, undertrykkelse og arrogant opptreden. Det er derfor nødvendig å stoppe all støtte til terroristbevegelser, det være seg i form av penger, våpen, planlegging, rettferdiggjørelse eller mediedekning, og å anse alt dette som internasjonale forbrytelser som truer sikkerheten og freden over hele verden. Slik terrorisme må fordømmes i alle dens former og uttrykksformer.

– Begrepet «statsborgerskap» er basert på likhet i rettigheter og plikter, og i skyggen av denne likheten nyter alle rettferdighet. Av denne grunn er det i våre samfunn nødvendig å gå inn for å etablere begrepet «fullt statsborgerskap» og å oppgi all diskriminerende bruk av begrepet «minoriteter». Slikt misbruk skaper isolasjons- og mindreverdighetsfølelser og også grobunn for fiendtligheter og splid når enkelte borgere diskrimineres ved å bli fratatt erobringer og religiøse og sivile rettigheter.

– Et godt forhold mellom Vesten og Østen er en uomtvistelig og uerstattelig nødvendighet, som ikke må forsømmes, om begge skal kunne berikes av den andres sivilisasjon gjennom kulturell utveksling og dialog. I Østens sivilisasjon kan Vesten finne botemidler for enkelte av sine åndelige og religiøse sykdommer forårsaket av fremherskende materialisme. Og i Vestens sivilisasjon kan Østen finne mange elementer til hjelp mot svakhet, splittelse, konflikt samt vitenskapelig, teknologisk og kulturell tilbakegang. Det er viktig å vie oppmerksomhet til religiøse, kulturelle og historiske forskjeller som utgjør en vesentlig komponent i dannelsen av østlig lynne, kultur og sivilisasjon. Det er også viktig å befeste grunnleggende menneskerettigheter, for slik å bidra til å sikre alle mennesker i Østen og i Vesten et verdig liv og unngå politisk forskjellsbehandling.

– Det er absolutt nødvendig å anerkjenne kvinners rett til utdannelse, til arbeid og til utøvelse av politiske rettigheter. Dessuten må det arbeides for å frigjøre kvinner fra alt historisk og sosialt press som strider med prinsippene i deres tro og verdighet. Det er også nødvendig å beskytte dem mot seksuell utnyttelse – mot å bli behandlet som handelsvarer, som midler til nytelse eller kilder til økonomisk utbytte. Følgelig må det settes en stopper for all umenneskelig praksis og alle vulgære skikker som krenker kvinners verdighet, og det må arbeides for å endre de lover som forhindrer kvinner i å nyte sine rettigheter fullt ut.

– Ivaretakelse av barns grunnleggende rettigheter – til å vokse opp i et familiært miljø og motta mat, utdannelse og omsorg – er en plikt både for familien og for samfunnet. Disse rettighetene må sikres og ivaretas slik at ikke noe barn noe sted i verden må unnvære eller blir nektet dem. Enhver praksis som krenker barns verdighet eller deres rettigheter må fordømmes. Det er likeså viktig å være på vakt mot de farer barn utsettes for – især i den digitale verden – og å betrakte økonomisk utnyttelse av deres uskyld og og enhver krenkelse av deres barndom som forbrytelser.

– Ivaretakelse av rettighetene til eldre, sårbare, funksjonshemmede og undertrykte er en religiøs og sosial fordring, som må sikres og ivaretas gjennom streng lovgivning og anvendelse av relevante internasjonale konvensjoner.

Med dette for øye kunngjør og lover Den katolske kirke og al-Azhar at de vil samarbeide om å gi dette dokumentet til myndigheter, til innflytelsesrike ledere, til religiøse personer over hele verden, til kompetente regionale og internasjonale organisasjoner, til organisasjoner i sivilsamfunnet, til religiøse institusjoner og til opinionsdannere; og de kunngjør og lover at de vil engasjere seg i å formidle prinsippene i denne erklæringen på alle regionale og internasjonale nivåer og mane til at disse prinsippene omsettes i politikk, beslutninger, lovtekster, studieplaner og informasjonsmateriell.

Al-Azhar og Den katolske kirke ber om at dette dokumentet må bli gjenstand for forskning og refleksjon på alle skoler, universiteter og utdanningsinstitusjoner, slik at det bidrar til å lære nye generasjoner å formidle godhet og fred og overalt forsvare rettighetene til undertrykte og utstøtte.

Avslutningsvis ønsker vi at denne erklæringen må være:

en innbydelse til forsoning og søskenskap blant alle troende, ja både blant troende og ikke-troende, og blant alle mennesker av god vilje.

en appell til enhver levende samvittighet som forkaster avsindig vold og blind ekstremisme, og til alle som elsker toleranse og søskenskap, som er verdier som fremmes og tilskyndes av religionene;

et vitnesbyrd om storheten i troen på Gud, som forener splittede hjerter og løfter menneskesinnet;

et symbol på omfavnelsen mellom Øst og Vest, mellom Nord og Sør, og mellom alle som tror at Gud skapte oss for at vi skal kjenne hverandre, samarbeide med hverandre, og leve sammen som brødre og søstre som elsker hverandre.

Dette er det vi håper på og søker å virkeliggjøre med sikte på å oppnå en universell fred som alle mennesker kan nyte godt av i dette liv.

Abu Dhabi, 4. februar 2019

Hans hellighet                                    Storimamen av Al-Azhar
pave Frans                                           Ahmed el-Tayeb