Evangeliseringsiver. 23. Charles de Foucauld, et kjærlighetsfullt hjerte i et tilbaketrukket liv

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen 18. oktober ble det lest fra Lukasevangeliet:

Så ble [Jesus] med hjem til Nasaret og var lydig mot [Maria og Josef]. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker. (Luk 2,51–52 fra Bibel 2011)

Charles mistet seg selv til Jesus

Om Charles de Foucauld siterte paven fra Fratelli tutti: «Ut fra sin intense gudserfaring undergikk han en gradvis forvandling og kom til å føle seg som alles bror» (286). Hvordan kunne det skje? Ved at Charles mistet sitt hjerte og sitt hode til Jesus. Det er nødvendig om vi skal kunne evangelisere, bemerket paven. Ellers er det fare for at det er oss selv vi snakker om, om regler og slikt, men ikke om Jesus, om hans kjærlighet og barmhjertighet.

Charles hadde vært langt borte fra Gud, men tok så imot Guds tilgivelse i skriftemålet og gjorde helomvending. Etter hvert var han ikke lenger bare tiltrukket av Jesus, men begynte også å følge etter ham. På besøk i Nasaret forstod han at han måtte gå i skole hos Herren og la seg forme av ham. Han levde i et intenst forhold til Herren, leste timevis i evangeliet og følte seg som hans lille bror. Og etter hvert som han blir kjent med Jesus, vokste hans ønske om å gjøre ham kjent. Han ville gjøre det på samme måte som Maria ved bebudelsen: «i stillhet, ved å være et forbilde, med sitt liv». Med sitt liv, for «hele vår eksistens må rope ut evangeliet».

I Sahara

Det var i Nasarets ånd, i stillhet, fattigdom og tilbaketrukkethet han ville rope ut evangeliet. Han slår seg ned blant ikke-kristne i Sahara. Han lar Jesus virke i stillhet, overbevist om at eukaristisk liv virker evangeliserende. Jesus er hovedevangelisatoren. Charles oppholder seg gjerne ti timer foran tabernaklet, overbevist om at den evangeliserende kraften er der og om at Jesus bringer den til fjerne søsken. Paven understreket viktigheten av tilbedelse, av å «kaste bort tid» foran tabernaklet.

Legfolkets betydning

Charles skrev at «ethvert kristenmenneske er en apostel» og at ved prestenes side trengs «legfolk som ser det presten ikke ser, som evangeliserer med nestekjærlig nærhet, med godhet for alle, med hengivenhet og hengivelse». Hvordan? Ved å gjøre som Charles: «knele ned og ta imot Ånden, som alltid vekker nye måter å engasjere, møte, lytte og samtale, alltid i samarbeid og i tillit, alltid i fellesskap med Kirken og med prestene».

Mildhetens apostolat

Charles viser oss mildhetens og ømhetens evangeliserende kraft. Han følte seg som en «universell bror» og tok imot alle. Ved å se hans godhet ville folk kunne se Jesu godhet, mente han. Han var «tjener for en som er mye bedre enn jeg», sa han. Han knyttet broderlige og vennlige bånd til fattige mennesker, til tuaregene, til folk med en helt annen mentalitet enn hans egen. Søskenskap, inkludering og verdsettelse av andres kultur ble resultatet.

Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video med engelske kommentarer

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Kallet til apostolat (Matt 9,9–13)
2. Jesus, forbilde for forkynnelse
3. Jesus, læremester i forkynnelse
4. Det første apostolatet
5. Hovedpersonen i forkynnelsen: Den hellige ånd
6. Det annet vatikankonsil. Evangelisering som kirkelig tjeneste
7. Det annet vatikankonsil. Å være apostler i en apostolisk Kirke
8. Første evangeliseringsmåte: vitnesbyrd (jf. Evangelii nuntiandi)
9. Vitner: Paulus. 1
10. Vitner: Paulus 2
11. Vitner: martyrer
12. Vitner: klostervesen og forbønn. Gregor av Narek
13. Vitner: Frans Xavier
14. Vitner: Andreas Kim Dae-geon
15. Vitner: Matteo Ricci
16. Vitner: Thérèse av Jesusbarnet
17. Vitner: Mary MacKillop
18. Vitnesbyrd på morsmålet: Juan Diego, Vår frue av Guadalupes budbringer
19. Å be og tjene med glede: Kateri Tekákwitha
20. José Gregorio Hernández Cisneros, de fattiges lege og fredens apostel
21. Daniele Comboni, Afrika-apostel og misjonsprofet
22. Josefina Bakhita: et vitne om Kristi tilgivelses forvandlende kraft