Evangeliseringsiver. 24. Kyrillos og Methodios, slavernes apostler
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før katekesen 25. oktober ble det lest fra Apostlenes gjerninger:
Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham og sa: «Du har tatt inn hos uomskårne og spist sammen med dem.» Da begynte Peter å forklare alt for dem fra først til sist:
«[…] Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen. […] Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?» (Apg 11,2–4.15.17 fra Bibel 2011)
Brødrene Kyrillos og Methodios ble født i nærheten av Thessaloniki på 800-tallet og ble sendt som misjonærer til Stormähren, som allerede var evangelisert delvis, men der mange hedenske skikker og tradisjoner fortsatt levde videre. Prinsen i landet forsto at folket trengte å få forklart den kristne tro på deres eget språk, og han etterlyste en passende lærer.
De to brødrene kom og studerte kulturen og språket. Kyrillos lagde det glagolittiske alfabetet, som var det første slaviske alfabetet (han laget derimot ikke det kyrilliske alfabatet, selv om det er oppkalt etter ham). Han oversatte Bibelen og de liturgiske tekstene.
Men brødrene møtte motstand fra maktsyke mennesker innen Kirken. Disse menneskene brukte følgende skinnargument: Gud kan bare lovprises på hebraisk, latin og gresk, de tre språkene som ble anvendt på innskriften på korset (jf. Joh 19,20). Brødrene appellerte til paven og fikk hans støtte.
Kyrillos døde mens brødrene var i Roma, og hans relikvier er fortsatt i Roma, i San Clemente-basilikaen. Methodius derimot ble sendt tilbake til misjonsmarken og virker der som biskop. Han gjennomgikk mange prøvelser.
Pave Johannes Paul II utropte Kyrillos og Methodios til vernehelgener for Europa og skrev om dem i encykliaen Slavorum Apostoli.
Pave Frans nevnte kort tre aspekter ved brødrenes evangeliseringsinnsats. For det første kristen enhet: På den tiden samarbeidet en samlet kristenhet i Europa om evangeliseringen. For det andre inkulturasjon: Evangelisering og kultur er nøye forbundet. Evangeliet må inkultureres, og kulturen trenger evangelisering. For det tredje evangelisk frihet: Forkynnelse må være fri og modig.
Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video med engelske kommentarer
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Kallet til apostolat (Matt 9,9–13)
2. Jesus, forbilde for forkynnelse
3. Jesus, læremester i forkynnelse
4. Det første apostolatet
5. Hovedpersonen i forkynnelsen: Den hellige ånd
6. Det annet vatikankonsil. Evangelisering som kirkelig tjeneste
7. Det annet vatikankonsil. Å være apostler i en apostolisk Kirke
8. Første evangeliseringsmåte: vitnesbyrd (jf. Evangelii nuntiandi)
9. Vitner: Paulus. 1
10. Vitner: Paulus 2
11. Vitner: martyrer
12. Vitner: klostervesen og forbønn. Gregor av Narek
13. Vitner: Frans Xavier
14. Vitner: Andreas Kim Dae-geon
15. Vitner: Matteo Ricci
16. Vitner: Thérèse av Jesusbarnet
17. Vitner: Mary MacKillop
18. Vitnesbyrd på morsmålet: Juan Diego, Vår frue av Guadalupes budbringer
19. Å be og tjene med glede: Kateri Tekákwitha
20. José Gregorio Hernández Cisneros, de fattiges lege og fredens apostel
21. Daniele Comboni, Afrika-apostel og misjonsprofet
22. Josefina Bakhita: et vitne om Kristi tilgivelses forvandlende kraft
23. Charles de Foucauld, et kjærlighetsfullt hjerte i et tilbaketrukket liv
