Evangeliseringsiver. 27. Forkynnelse er for alle
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før katekesen 22. november ble det lest fra Matteusevangeliet:
Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28,18–20 fra Bibel 2011)
Jesus ble født, døde og stod opp fra de døde for alle. Hans evangelium er for alle. «Alle har rett til motta evangeliet. De kristne har plikt til å forkynne ham uten å utelukke noen, ikke ved å pålegge noen slags nye forpliktelser, men slik man deler en glede, peker ut en vakker horisont, tilbyr et innbydende festmåltid. Kirken vokser ikke ved proselyttisme, men ved ‘tiltrekning’» (Evangelii gaudium, 14).
Kristne bør være åpenhjertige og utadvendte, gå ut av seg selv – «ut på byens gater og torg» (Luk 14,21).
Den kanaaneiske kvinnen
Vi kan lære av Jesu møter med mennesker, for eksempel med en kanaaneisk kvinne som ba ham helbrede datteren hennes (jf. Matt 15,21–28). Han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus», og «det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene». Kvinnen insisterte: «Men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Det gjorde inntrykk på Jesus. Han sa «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.»
«Det er noe enestående ved dette møtet med denne kvinnen. Ikke bare får noen Jesus til å ombestemme seg – en kvinne, utlending og hedning, men Herren selv får bekreftet det faktum at hans forkynnelse ikke må være begrenset det folket som han selv tilhører, men åpent for alle.»
Når Herren velger noen, er det for å nå også andre
Bibelen viser oss at når Gud kaller en person, når han slutter en pakt med noen, er det for å nå fram til også andre. Den største fristelsen for den som blir kalt kan være å anse kallet som et privilegium. Det er det ikke. Det er et kall til å tjene. Gud velger ett menneske for å kunne nå fram til andre og elske dem også.
Kirken er katolsk, universell. Ikke bare for en bestemt kultur, etnisk gruppe, system, eller gruppe førsteklasses utvalgte av et eller annet slag.
***
Les også: Evangelii gaudium på dansk, svensk eller et annet språk
Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video med engelske kommentarer
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Kallet til apostolat (Matt 9,9–13)
2. Jesus, forbilde for forkynnelse
3. Jesus, læremester i forkynnelse
4. Det første apostolatet
5. Hovedpersonen i forkynnelsen: Den hellige ånd
6. Det annet vatikankonsil. Evangelisering som kirkelig tjeneste
7. Det annet vatikankonsil. Å være apostler i en apostolisk Kirke
8. Første evangeliseringsmåte: vitnesbyrd (jf. Evangelii nuntiandi)
9. Vitner: Paulus. 1
10. Vitner: Paulus 2
11. Vitner: martyrer
12. Vitner: klostervesen og forbønn. Gregor av Narek
13. Vitner: Frans Xavier
14. Vitner: Andreas Kim Dae-geon
15. Vitner: Matteo Ricci
16. Vitner: Thérèse av Jesusbarnet
17. Vitner: Mary MacKillop
18. Vitnesbyrd på morsmålet: Juan Diego, Vår frue av Guadalupes budbringer
19. Å be og tjene med glede: Kateri Tekákwitha
20. José Gregorio Hernández Cisneros, de fattiges lege og fredens apostel
21. Daniele Comboni, Afrika-apostel og misjonsprofet
22. Josefina Bakhita: et vitne om Kristi tilgivelses forvandlende kraft
23. Charles de Foucauld, et kjærlighetsfullt hjerte i et tilbaketrukket liv
24. Kyrillos og Methodios, slavernes apostler
25. Madeleine Delbrêl. Trosglede blant ikke-troende
26. Forkynnelse er glede
