Angelus: Jesus metter fem tusen

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 28. juli, Verdensdagen for besteforeldre og eldre, var evangelieteksten:

[…] En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?» Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn. Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha. […] (Joh 6,1–15 fra Bibel 2024)

Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

I dag forteller evangeliet oss om brødunderet (jf. Joh 6,1–15). De som er aktivt med ved dette underet, altså «tegnet», gjør tre ting, som Jesus senere gjentar ved den siste nattverd. Hva er det de gjør? Å ofre, å takke og å dele.

Å ofre

Det første: å ofre. Ifølge evangeliet er det en gutt som har fem brød og to fisker (jf. Joh 6,9). Når vi ofrer, erkjenner vi at vi har noe godt å gi og sier vårt ja, selv om det vi har er mindre enn det som trengs. Dette betones i messen når presten ofrer brød og vin på alteret, og hver enkelt ofrer seg selv, sitt liv. Det er en handling som kan synes liten, om vi tenker på menneskehetens enorme behov – akkurat som de fem brødene og de to brødene var det til en folkemengde på flere tusen – men Gud bruker denne materien til det største under som finnes, nemlig det der han selv – han selv! – blir nærværende blant oss, til verdens frelse.

Å takke

Og da kan vi forstå det andre som gjøres: å takke (jf. Joh 6,11). Det første er å ofre, det andre er å takke. Altså å si til Herren, med ydmykhet, men også med glede: «Alt det jeg har, har du gitt meg, Herre, og for å takke deg kan jeg bare gi tilbake det som du først ga meg, sammen med din Sønn Jesus Kristus, idet jeg selv føyer til det jeg kan.» Hver av oss kan føye til en småting. Hva kan jeg gi Herren? Hva kan et lite menneske gi? Sin stakkars kjærlighet. Å gi, å si til Herren: «Herre, jeg elsker deg.» Vi stakkarer: Vår kjærlighet er så liten! Men vi kan gi den til Herren, Herren tar gjerne imot den.

Å dele

Å ofre, å takke, og det det tredje er å dele (jf. Joh 6,11). I messen skjer dette ved kommunionen, når vi sammen går til alteret for å motta Kristi legeme og blod: frukten av alles gave forvandlet av Herren til mat for alle. Kommunionen er en meget fin stund, som lærer oss å leve hver kjærlighetsgest som nådegave, både for den som gir og for den som mottar.

Spørsmål

Brødre, søstre, vi kan spørre oss: Tror jeg virkelig at jeg ved Guds nåde har noe særegent å gi mine søsken, eller føler jeg meg anonym, «som en blant mange»? Er jeg aktivt med på å gi noe? Er jeg Herren takknemlig for hans gaver, som stadig viser meg hans kjærlighet? Opplever jeg deling med andre som en anledning til møte og gjensidig berikelse?

Bønn

Måtte jomfru Maria hjelpe oss å leve hver eukaristisk feiring med tro, og daglig å få øynene opp for Guds nådes «undere» og glede oss over dem.

Les også: Messen som måltid av p. Ellert Dahl O.P.