Ånden og Bruden: 5. «Blitt kjød ved Den hellige ånd av jomfru Maria». Hvordan unnfange og føde Jesus

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved generalaudiensen onsdag 7. august ble det lest fra Lukasevangeliet:

Engelen sa til [Maria]:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.»
[…]
Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.»
(Luk 1,30–31.34–35 fra Bibel 2024)

I de foregående katekesene har pave Frans sett på Den hellige ånds skapende virke. I noen uker framover vil han ta for seg Den hellige ånds virke i Jesu Kristi frelsesverk.

«Hun var med barn ved Den hellige ånd»

I sin femte katekese talte paven om Den hellige ånds virke ved Guds Ords inkarnasjon: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg» (Luk 1,35). Evangelisten Matteus bekrefter dette: «Det viste seg at hun var med barn ved Den hellige ånd» (1,18).

På 300-tallet ble dette tatt med i den nikenske trosbekjennelse: «Han er blitt kjød ved Den hellige ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske.» Ikke bare katolikker, men alle kristne bekjenner denne trosartikkelen. Og i angelusbønnen dveler vi ved dette.

Maria er et bilde på Kirken

Ut fra dette taler vi om Maria som Bruden par excellence, som et bilde på Kirken. For slik Jesus «ble født ved Den hellige ånd av en jomfrumor, slik gjør han Kirken, sin plettfrie brud, fruktbar, med Den samme Åndens livspust» (Leo den store, tolvte preken om lidelsen, 3, 6: PL 54, 356)

Kirken som mor

Denne parallelismen finner vi igjen i Annet vatikankonsil-dokumentet om Kirken: «I tro og lydighet fødte hun Faderens egen Sønn til verden, uten manns medvirken, men overskygget av Den hellige ånd. […] Ved å betrakte hennes skjulte hellighet, ved å etterligne hennes kjærlighet, ved trofast å oppfylle Faderens vilje, ved tillitsfullt å motta Ordet, blir Kirken selv mor. Ved forkynnelsen og dåpen skjenker den de sønner den har unnfanget ved Den hellige ånd, og som er født av Gud, det nye og uforgjengelige liv» (jf. Lumen gentium, 63–64).

Alltid først unnfangelse, deretter fødsel

Bibelen taler gjentatte ganger om «å unnfange», «å bli med barn», og «å føde»: «Den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn» (Jes 7,14), og «Du skal bli med barn og føde en sønn» (Luk 1,31). Først ble Maria med barn, så fødte hun Jesus: «Først tok hun imot ham i seg, i sitt hjerte og i sin kropp. Deretter fødte hun ham», bemerket paven.

Slik er det også for Kirken: Først tar den imot Guds ord, lar ham «tale til sitt hjerte» (jf. Hos 2,14) og «fylle sine innvoller» (jf. Esek 3,3), for så å føde det med sitt liv og sin forkynnelse.

«Hvordan skal dette kunne skje?»

Maria spurte: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?». Svaret var: «Den hellige ånd skal komme over deg.» Også Kirken kan stille seg det samme spørsmålet i møte med utfordringer som overgår dens krefter. Hvordan kan vi forkynne Jesus Kristus og hans frelse for en verden som tilsynelatende bare er interessert i å ha det godt her og nå? Og svaret er stadig det samme: «Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere» (Apg 1,8). Ingen Kirke uten Den hellige ånd.

«Ingen ting er umulig for Gud.»

«Hvordan skal dette gå? Hvordan skal jeg greie dette?» spør også hver enkelt menneske seg iblant. Da kan vi huske og gjenta engelens ord til Maria: «Ingen ting er umulig for Gud» (Luk 1,37).

Hele katekesen (engelsk eller et annet språk)

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Guds ånd svevde over vannet
2. «Vinden blåser dit den vil». Hvor Guds ånd er, der er frihet
3. «Hvert skrift er innblåst av Gud». Å lære Guds kjærlighet å kjenne av Guds ord
4. Ånden lærer Bruden å be. Salmene, en symfoni av bønner i Bibelen