Angelus: Hva er det viktigste av alt?

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 3. november var evangelieteksten:

En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» […] (Mark 12,28–34 fra Bibel 2024)

Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Dagens evangelium forteller oss om en av de mange diskusjonene som Jesus hadde ved tempelet i Jerusalem. En av de skriftlærde kommer bort til ham og spør: «Hvilket bud er det første av alle?» (vers 28). Jesus svarer ved å legge sammen to grunnleggende ord fra Moseloven: «Du skal elske Herren din Gud» og «du skal elske din neste» (versene 30–31).

Kjærligheten er det viktigste

Med sitt spørsmål søker den skriftlærde «det første» av budene, altså et prinsipp som ligger til grunn for alle budene. Jødene hadde mange bud, og de søkte grunnlaget for alle disse, ett bud som var det grunnleggende; de prøvde å enes om ett grunnleggende bud. Det fant sted diskusjoner mellom dem – gode diskusjoner, for de søkte sannheten. Og dette spørsmålet er vesentlig også for oss, for vårt liv og for vår trosvandring. For også vi føler iblant at vi roter oss bort blant mange ting, og vi spør oss: Men hva er til syvende og sist det viktigste av alt? Hvor kan jeg finne mitt livs midtpunkt, min tros midtpunkt? Jesus gir oss svaret ved å forene disse to budene, som er de viktigste: «Du skal elske Herren din Gud» og «du skal elske din neste». Dette er hjertet i vår tro.

Hjertets innstilling

Som vi vet har vi alle behov for å vende tilbake livets og troens hjerte, for hjertet er «kilden og roten til alle andre krefter, overbevisninger» (Dilexit nos, 9). Og Jesus sier oss at kjærligheten er kilden til alt, at vi aldri må holde Gud og mennesket adskilt. Til sine disipler sier Herren bestandig: Det som teller underveis er ikke din ytre praksis, så som brennoffer og andre offer, men hvordan ditt hjerte er innstilt, hvordan du med kjærlighet åpner ditt hjerte for Gud og for dine søsken. Brødre og søstre, det finnes så mange forskjellige ting vi kan gjøre, men om vi gjør dem bare for oss selv, uten kjærlighet, er det ikke bra; om vi gjør dem med et åndsfraværende eller lukket hjerte. Alt må gjøres med kjærlighet.

Herren spør etter vår kjærlighet

Herren vil komme og spørre oss framfor alt om kjærligheten: «Hvordan har du elsket?» Det er da viktig å ha det viktigste budet godt festet i vårt hjerte. Hvilket? Elsk Herren din Gud, og elsk din neste. Og hver dag bør vi ransake vår samvittighet og spørre oss: Er kjærligheten til Gud og til min neste mitt livs midtpunkt? Driver min bønn til Gud meg til å gå ut til mine søsken og elske dem uten å stille betingelser? Gjenkjenner jeg Herrens nærvær i andres ansikt?

Bønn

Måtte jomfru Maria, som bar Guds lov innskrevet i sitt uplettede hjerte, hjelpe oss å elske Herren og våre søsken.