Angelus: Pass dere for de skriftlærde!
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 10. november var evangeliet:
I sin undervisning sa han: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget, sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.» […] (Mark 12,38–44 fra Bibel 2024)
Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god søndag!
I dagens evangelium hører vi Jesus henvende seg til folket i tempelet i Jerusalem og fordømme den hyklerske oppførselen til noen av de skriftlærde (jf. versene 38–40).
De skriftlærde
I det jødiske samfunnet var de skriftlærde betrodd en viktig rolle: De leste, avskrev og tolket skriftene. Derfor nøt de stor anseelse, og folk viste dem ærbødighet.
Liv og lære
Men ofte stemte ikke det de gjorde med det de lærte. De var ikke konsekvente. På grunn av den prestisje og makt de nøt mente noen av dem at de kunne betrakte andre «ovenfra og ned» – det er meget stygt å betrakte andre «ovenfra og ned» –, de spilte viktige, og i skjul bak en fasade av falsk aktverdighet og legalisme tiltok de seg privilegier og begikk til og med tyverier som gikk ut over de svakeste, som for eksempel enker (jf. vers 40). I stedet for å bruke sin rolle til å tjene andre, utnyttet de den til maktmisbruk og manipulasjon. Og det hendte til og med at bønn for dem ikke lenger nødvendigvis var en møtestund med Herren, men en anledning til å stille til skue respektabilitet og falsk fromhet, som kunne tjene til å tiltrekke seg folks oppmerksomhet og oppnå anerkjennelse (jf. ibid.). Husk hva Jesus sier om bønnen til tolleren og fariseeren (jf. Luk 18,9–14).
Fordervelse
De – men ikke alle – oppførte seg som fordervede personer. De næret et sosialt og religiøst system der det var normalt å komme seg frem på bekostning av andre, spesielt de mest vergeløse, å gjøre urett og føle seg sikker på å gå ustraffet.
«Han lærte dem med myndighet» (Matt 7,29)
Disse menneskene bør man holde seg unna, anbefaler Jesus, man bør «passe seg for dem» (jf. vers 38), og man bør ikke herme etter dem. Med sitt ord og sitt eksempel lærer han selv tvertimot, som vi vet, helt andre ting om myndighet. Han taler om myndighet i betydningen selvoppofrelse og ydmyk tjeneste (jf. Mark 10,42–45), moderlig og faderlig ømhet overfor mennesker (jf. Luk 11,11–13), spesielt overfor dem som er i nød (jf. Luk 10,25–37). Han ber myndighetspersoner ut fra deres maktposisjon å se andre, ikke for å ydmyke dem, men for å reise dem opp og gi dem håp og hjelp.
Spørsmål
Brødre og søstre, vi kan da spørre oss: Hvordan oppfører jeg meg på de områder der jeg har ansvar? Handler jeg med ydmykhet, eller brisker jeg meg med min posisjon? Er jeg raus og respektfull overfor andre, eller behandler jeg dem uhøflig og autoritært? Og er jeg nær mine svakeste brødre og søstre? Forstår jeg meg på å bøye meg ned for å hjelpe dem opp?
Bønn
Måtte jomfru Maria hjelpe oss å bekjempe fristelsen til å hykle – Jesus sier «dere hyklere», hykleri er en stor fristelse –, og å gjøre godt uten å stille oss selv til skue, i ydmykhet.
