Jesus Kristus, vårt håp: I. Jesu barndom. 1 Jesu slektshistorie (Matt 1,1–17). Guds Sønns inntreden i historien
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved generalaudiensen onsdag 18. desember ble det lest fra Matteusevangeliet:
Dette er slektshistorien til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn: Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, Jakob fikk Juda og brødrene hans, Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar […] Mattan fikk Jakob, Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus. (Matt 1,1–3.15–16 fra Bibel 2024)
I de første katekese vil paven ta for seg Jesu barndom. Evangelistene Matteus og Lukas forteller om Jesu jomfruelige unnfangelse og fødsel, om Josefs juridiske farskap, som «poder» Guds Sønn inn på «Davidsstammen», om Jesu oppvekst, om hans lydighet mot Maria og Josef, og om hans bevissthet om å være helt viet til sin Far og hans rike (jf. Matt 1–2 ; Luk 1–2). Både Matteus og Lukas minner også om messianske profetier. Lukas forteller historien sett fra Marias synsvinkel, og Matteus fra Josefs synsvinkel.
Jesu slektshistorie
Matteusevangeliet, og dermed hele Nytestamentet, innledes med «slektshistorien til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn». Slik får Matteus fram at det dreier seg om virkelige hendelser og virkelige personer. Slekten er på ingen måte lytefri; kong Davids synd understrekes (jf. Matt 1,6). «Men alt blomstrer i Maria og i Kristus» (jf. Matt 1,16). Fra generasjon til generasjon er det tre ting som overleveres: navnet, som rommer en bestemt identitet og sendelse; tilhørigheten til en familie og et folk; og trostilslutningen til Israels Gud. Med denne slektshistorien får Matteus fram at alle mottar livet i gave fra andre, og sammen med livet også troen på Gud.
Fem kvinner er med i Jesu slektshistorie
Fem kvinner er med i Matteus’ versjon av slektshistorien: Tamar, Judas’ svigerdatter, later som om hun er en prostituert for å sikre sin avdøde mann etterkommere (jf. 1 Mos 38). Rahab, den prostituerte kvinnen, hjelper jødene å komme inn i det lovede land og erobre det (Jos 2). Rut, den moabittiske kvinnen går ikke fra sin svigermor, men tar seg av henne og blir oldemor til kong David (Ruts bok). Batseba, Urias kone, får kong Salomon med David, som synder grovt (jf. 2 Sam 11). Maria fra Nasaret, forlovet med Josef av Davids hus, føder Messias.
De fire første kvinnene er fremmede
De fire første av disse kvinnene har det til felles at de ikke tilhører Israels folk, men er fremmede. Gjennom disse kvinnene kommer hedningenes verden inn i Jesu slektshistorie. Jesu sendelse gjelder både jøder og hedninger.
Født av Maria. Hele verdens frelser
For å fortelle om de fire første kvinnene bruker Matteus følgende form: «Mann én fikk sønn(ene) mann to med kvinne». Men med Maria begynner noe nytt: «Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus», heter det. Her er det Gud som er hovedpersonen ved fødselen. Jesus er Davids sønn og Israels Messias, og han er også Abrahams sønn og sønn av fremmede kvinner; han er bestemt til å være «et lys for folkeslagene» (Luk 2,32) og «verdens frelser» (Joh 4,42).
Sann Gud og sant menneske
«Guds Sønn, helliget Faderen og sendt for å åpenbare hans ansikt (jf. Joh 1,18; Joh 14,9), kommer til verden som alle menneskebarn, ja, i Nasaret kommer han til å bli kalt ‘Josefs sønn’ (Joh 6,42) og ‘tømmermannens sønn’ (Matt 13,55). Sann Gud og sant menneske.»
På vei inn til generalaudiensen stanset paven en liten stund ved et relikvieskrin med Thérèse av Jesusbarnets relikvier for å ære dem. Gjennom hele jubelåret vil relikviene være å finne i kirken Trinità dei monti ved Spansketrappen i Roma.
