Bli i Herren – bli hellig. Regina caeli
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
I dagens evangelietekst om det sanne vintre snakker Jesus syv ganger om «å bli i ham»:
Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler. (Joh 15,1-8 i Bibel 2011)
Her følger det paven sa før han ba Regina caeli:
Jesus er det sanne vintreet
Også på denne femte søndagen i påsketiden fortsetter Guds ord å vise oss hvordan vi kan være den oppstandne Herrens samfunn, og betingelsene for det. Forrige søndag var det forholdet mellom den troende og Jesus, Den gode hyrde, som ble fremhevet. I dag forteller evangeliet om hvordan Jesus presenterer seg som det sanne vintreet og ber oss bli i ham for å bære mye frukt (jf. Joh 15,1-8). Vintreet er en plante som med sine greiner utgjør ett hele; greinene er fruktbare utelukkende fordi de er ett med vintreet. Denne relasjonen er hemmeligheten ved det kristne livet, og evangelisten Johannes beskriver den ved hjelp av verbet «å bli», som gjentas syv ganger i dagens evangelium. «Bli i meg», sier Herren; «bli» i Herren.
Vi opptar Herrens sevje i oss og elsker
Det gjelder å bli i Herren for å våge oss ut av oss selv, ut av våre bekvemmeligheter, ut av våre trange og beskyttede rom, for å begi oss ut på det åpne hav av andres behov og gi vårt kristne vitnesbyrd skikkelig handlingsrom. Dette motet – til å gå ut av oss selv og gå inn på de andres behov – kommer av vår tro på den oppstandne Herren og av vissheten om at hans Ånd er med oss i vår historie. En av de mer modne fruktene som stammer fra fellesskapet med Kristus er jo et liv i nestekjærlighet, det at vi elsker våre søsken med selvfornektelse, til ytterste konsekvens, slik Jesus elsket oss. For den troende følger ikke kjærlighetens dynamikk noen strategi, den kommer ikke av ytre press, av sosiale eller kirkelige krav. Dynamikken kommer av å møte Jesus og bli i ham. Han er livet for oss; vi opptar hans sevje i oss, altså «livet», for å bringe samfunnet en annen levemåte, en måte å bruke seg selv på der de siste settes først.
Vi er alle kalt til å være hellige – der vi er
Når man kjenner Herren, slik vintreet og greinene kjenner hverandre og er ett, kan man bære nytt liv, barmhjertighet, rettferdighet og fred som frukter av Herrens oppstandelse. Det er det helgenene gjorde, de som levde fullt ut kristent og ga fullt vitnesbyrd om kjærligheten fordi de var sanne greiner på Herrens vintre. For å være hellig «må man ikke nødvendigvis være biskop, prest, ordensmann eller ordenskvinne. […] Vi er alle kalt til å være hellige ved at vi lever i kjærlighet og gir vårt vitnesbyrd i det vi gjør i vårt daglige liv, uansett hvor vi befinner oss» (Den apostoliske formaningen Gaudete et exsultate, 14). Vi er alle kalt til å være hellige; vi bør være hellige med all denne rikdommen som vi får av den oppstandne Herren. Enhver aktivitet – arbeid og hvile, familieliv og sosialt liv, utøvelse av politisk, kulturelt og økonomisk ansvar – enhver aktivitet, liten eller stor, som leves sammen med Jesus og med kjærlighet og tjenestevillighet, er en mulighet til å leve ut dåpen og den evangeliske helligheten.
Maria, alle helliges dronning
Må Maria, alle helliges dronning og forbilde på fullkomment fellesskap med sin guddommelige sønn, hjelpe oss. Må hun lære oss å bli i Jesus, som greiner på vintreet, og aldri å skille oss fra hans kjærlighet. Ingenting kan vi gjøre uten ham, for livet vårt er den levende Kristus, som er til stede i Kirken og i verden.
