«Bli i min kjærlighet!» Regina caeli

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

I går, søndag 6. mai, leste vi videre i Johannesevangeliets femtende kapittel om det sanne vintre; forrige søndag var det versene 1 – 8, denne søndagen var det versene 9 – 17:

Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere … (Les hele Joh 15,9-17 i Bibel 2011)

Her følger det paven sa før Regina caeli-bønnen:

«Bli i min kjærlighet!»

Nå i påsketiden fortsetter Guds ord å peke ut livsstiler i overensstemmelse med den oppstandnes samfunn, og dagens evangelium står Jesu påbud: «Bli i min kjærlighet!» (Joh 15,9). Det er nødvendig å bo i Guds kjærlighetsstrøm, å bo fast i den, for at ikke vår kjærlighet skal miste sin glød og sitt vågemot underveis. Også vi, liksom Jesus og i Jesus, må takknemlig ta imot Fars kjærlighet og bli i denne kjærligheten. Vi må forsøke ikke å la egoismen og synden skille oss fra den. Dette er et krevende program, men ikke umulig.

Kjærligheten er konkret

Først av alt er det viktig å bli seg bevisst at Kristi kjærlighet ikke er en overfladisk følelse, nei, det er en hjertets grunnholdning, som tilkjennegis ved å leve slik han vil. For Jesus sier: «Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet» (vers 10). Kjærligheten virkeliggjøres i vårt dagligliv, i våre holdninger og våre handlinger; ellers er den ikke ordentlig. Da er det bare ord, ord, ord: Det er ikke kjærlighet. Kjærligheten er konkret, daglig. Jesus ber oss holde hans bud, som oppsummert er: «Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere» (vers 12).

Gi kjærligheten videre

Hvordan kan vi gjøre det mulig for andre å få del i den kjærligheten som den oppstandne Herren gir oss? Jesus har flere ganger antydet hvem den andre er, den andre som vi bør elske, ikke med ord, men i handling. Det er det mennesket som jeg støter på underveis og som med sitt ansikt og sin historie angår meg; det er det mennesket som ved sin blotte eksistens driver meg til å forlate mine interesser og min sikkerhet; det er det mennesket som venter på at jeg skal bli villig til å lytte og gå et veistykke sammen. Å stå til rådighet for enhver bror og søster, uansett hvem det er og i hvilken situasjon. Jeg starter med dem som jeg har rundt meg i familien, i fellesskapet, på jobben, på skolen … Hvis jeg forblir ett med Jesus, kan hans kjærlighet på denne måten nå den andre og dra den andre til Jesus, til Jesu vennskap.

Det faste punktet i vårt liv

Og denne kjærligheten til andre kan vi ikke ha bare unntaksvis, men den må bli det faste punktet i vårt liv. Det er derfor vi for eksempel er kalt til å ta oss av de eldre som en verdifull skatt og med kjærlighet, også om de gjør det vanskelig for oss økonomisk og ellers. Det er derfor vi må gi syke, også dem i siste fase, all mulig hjelp. Det er derfor må vi alltid ta imot de ufødte. Det er til syvende og sist derfor at livet alltid må beskyttes og elskes, fra unnfangelse til siste fase. Og det er kjærlighet.

Eukaristien. Jomfru Maria

Vi er elsket av Gud i Jesus Kristus, som ber oss elske hverandre slik han elsker oss. Men det kan vi ikke med mindre vi har hans eget hjerte i oss. Eukaristien, som vi er kalt til å delta i hver søndag, har som mål å forme Kristi hjerte i oss, slik at hele vårt liv kan være ledet av hans sjenerøse holdning. Må jomfru Maria, for at vi skal kunne besvare vårt kristne kall, hjelpe oss å bli i Jesu kjærlighet og å vokse i kjærlighet til alle, særlig de svake.