De ti bud: 6. Å respektere Guds navn
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Det annet bud er «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn» (2 Mos 20,7 i Bibel 2011).
Med navnet mener Bibelen en persons inderlige sannhet. Ofte står navnet for personens misjon, slik det for eksempel er for Abraham (jf. 1 Mos 17,5) og Simon Peter (jf. Joh 1,42).
Å misbruke Guds navn
Et forsøk på en bokstavelig oversettelse (fra gresk og hebraisk) av «å misbruke Guds navn» kan være «å ta på seg Guds navn på en tom måte». Det er dessverre mulig å leve i et usant forhold til Gud – å hykle, å bedrive formalisme eller å lyve i dette forholdet. De skriftlærde er et klassisk eksempel på slikt. Jesus råder oss til å gjøre som de sier, men ikke som de gjør (jf. Matt 23,3).
Å hellige Guds navn
Vi må i stedet «ta på oss Guds navn på en full måte», det vil si være åpne for hans virkelighet, villige til å gå inn i et sterkt og tett forhold til ham, der vi oppriktig overgir hele oss.
For oss kristne minner dette budet oss om at vi er døpt i «i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn», slik vi uttrykker med korstegnet.
Jesus har tatt på seg vårt navn; han har tatt oss på sine skuldre. «Han har tatt oss på seg for å tilgi oss og for å legge sin kjærlighet i våre hjerter. I dette budet sier derfor Gud: ‘Ta meg på deg, for jeg har tatt deg på meg’.»
«La navnet ditt helliges», ber vi med Fader vår. Vi kan og bør selv være med på å hellige det.
***
Les gjerne også noe som Den katolske kirkes katekisme, 2814 sier om å hellige Guds navn:
Det avhenger på én og samme tid av vårt liv og av vår bønn om Hans navn skal holdes hellig blant folkene:
«Vi ber Gud hellige sitt navn, for det er ved hellighet Han frelser og helliggjør hele skaperverket (...). Det dreier seg om det navn som bringer frelse til den fortapte verden, men vi ber om at dette Guds navn må bli holdt hellig i oss ved vårt liv. For lever vi vel, da velsignes det guddommelige navn; men lever vi ille, blir det spottet, slik apostelen sier: «På grunn av dere blir Guds navn til spott blant hedningene» (Rom 2,24; Esek 36,20–22). Vi ber altså om å gjøre oss fortjent til å ha like mye hellighet i vår sjel som vår Guds navn er hellig.» (Den hellige Peter Krysologos, kirkelærer)
***
