Angelus på festen for Herrens dåp

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

På festen for Herrens dåp, søndag 13. januar 2019, var evangelieteksten:

Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. […] Hele folket lot seg nå døpe, og Jesus ble også døpt. Mens han sto og ba, åpnet himmelen seg, Den hellige ånd kom ned over ham i skikkelse av en due, og en røst lød fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» (Luk 3,15–16.21–22 fra Bibel 2011)

Her følger det paven sa før angelusbønnen, med i tillegg overskrifter:

I dag, ved slutten av den liturgiske juletiden, feirer vi festen for Herrens dåp. Liturgien kaller oss til å bli nærmere kjent med Jesus. For ikke lenge siden feiret vi fødselen hans, og dagens evangelium (jf. Luk 3,15–16.21–22) anskueliggjør to viktige elementer: Jesu forhold til folket, og Jesu forhold til Far.

Jesu forhold til folket

Jesus blir døpt av døperen Johannes i Jordanelven, og i fortellingen om dette legger vi først merke til folkets rolle. Jesus er midt i folket. Folket står ikke i bakgrunnen, men er med på begivenheten på en vesentlig måte. Før han dykker seg i vannet, dykker Jesus ned i folkehavet, han forener seg med den og deler menneskenes kår i alt, dog ikke i synd. I sin guddommelige hellighet, full av nåde og barmhjertighet, ble han kjød nettopp for å ta synden på seg og få den bort – for å ta på seg vår elendighet, våre menneskekår. Derfor har vi også i dag en epifani. Ved å oppsøke Johannes og la seg døpe av ham sammen med angrende mennesker, åpenbarer Jesus logikken i sin sendelse og meningen med den.

Ved å slå seg sammen dem som ber døperen Johannes gi dem en omvendelsedåp slutter Jesus seg også til deres dype ønske om indre fornyelse. Og Den hellige ånd, som kommer ned over ham «i skikkelse av en due» (vers 22), er tegnet på at med Jesus starter en ny verden, en «ny skapelse», for alle dem som tar imot Jesus i sitt liv. Også til hver av oss, som ble født på nytt med Kristus i dåpen, retter Faderen sine ord: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede» (vers 22). Denne Farskjærligheten, som vi alle mottok på vår dåpsdag, er en ild som er blitt antent i vårt hjerte og som må næres med bønn og nestekjærlighet.

Jesu forhold til Far

Det andre elementet som understrekes av evangelisten Lukas er at etter å ha dykket seg ned i folket og i Jordanelven, synker Jesus ned i bønn, altså i samfunnet med Faderen. Dåpen er begynnelsen på Jesu offentlige liv, Faderen sender ham ut i verden for å åpenbare sin godhet og kjærlighet til menneskene. Denne sendelsen fullbyrdes i vedvarende og fullkommen enhet med Faderen og Den hellige ånd. For å være tro og bære frukt, bør all sendelse, både Kirkens sendelse og hver enkelts sendelse, la seg «innpode» i Jesu sendelse. For å gi et klart, kristent vitnesbyrd må evangeliseringen og apostolatet stadig fornyes i bønn, ikke ifølge menneskelige planer, men ifølge Guds plan og stil.

Ikke glem din egen dåp

Kjære brødre og søstre, festen for Herrens dåp gir oss en god anledning til med takknemlighet og overbevisning fornye våre dåpsløfter og gå inn for å leve i overensstemmelse med vår dåp til daglig. Det er også meget viktig, som jeg allerede har sagt andre ganger, å vite på hvilken dag man ble født. Jeg kan spørre: «Vet dere når dere ble døpt?» Sikkert ikke alle. Hvis noen av dere ikke vet det, så spør foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, gudmor eller gudfar, venner av familien … Spør: «På hvilken dag ble jeg døpt?» Og glem så ikke svaret. Ta vare på datoen i hjertet og feire den hvert år.

Må Jesus gjøre oss barmhjertige

Må Jesus, som frelste oss, ikke på grunn av våre fortjenester, men for å virkeliggjøre Faderens umåtelige godhet, gjøre oss barmhjertige mot alle. Må jomfru Maria, barmhjertighetens mor, lede oss og være vårt forbilde.