Bryllupet i Kana. Angelus

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 20. januar var evangelieteksten:

Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.» […] (Les resten av Joh 2,1–11 i Bibel 2011).

Her følger det paven sa før angelusbønnen søndag 20. januar:

Jesus er vår brudgom

Forrige søndag feiret vi Herrens dåp og tok fatt på den liturgiske tid som kalles «det alminnelige kirkeår»: Det er tiden når vi følger Jesus i hans offentlige liv, i det oppdraget som Far sendte ham til verden for. I dagens evangelium (jf. Joh 2,1–11) finner vi fortellingen om Jesu første under. Dette første underfulle tegnet finner sted i Kana i Galilea under en bryllupsfest. Det er ikke tilfeldig at det er et bryllup ved begynnelsen av Jesu offentlige liv, for i ham inngikk Gud giftermål med menneskeheten: Det er dette som er den gode nyheten, selv om de innbudte ennå ikke var klar over at Guds sønn sitter ved deres bord, og at det er han som er den sanne brudgom. Hele mysteriet med Kana-tegnet er basert på nærværet av den guddommelige brudgommen, Jesus, som begynner å åpenbare seg. Jesus åpenbarer seg som Guds folks brudgom, forutsagt av profetene, og han avdekker den dype relasjonen som forener oss med ham: Det er en ny kjærlighetspakt.

Vin

I paktssammenhengen kan man virkelig forstå vinsymbolet, som er sentralt i dette miraklet. Midt under festen tar vinen slutt; Vår frue legger merke til det og sier til Jesus: «De har ikke mer vin» (vers 3). – Det ville vært fryktelig å måtte gå over til vann! Det ville vært veldig flaut. – Vår frue legger merke til det, og ettersom hun er mor, går hun straks til Jesus. Skriftene, særlig Profetene, snakker om vin som den typiske bestanddel i det messianske brullupsmåltid (jf. Am 9,13–14; Joel 2,24; Jes 25,6). Det trengtes vann for å kunne leve, men vin uttrykker festmåltidets overflod og glede. – En fest uten vin? Jeg vet ikke …  – Vannet var i vannkar, «slike som brukes i jødenes renselsesskikker» – det var skikk å rense seg før man trådte inn i et hus – og ved å forvandle det til vin, gjør Jesus et megetsigende tegn: Han forvandler Moseloven til gledesfylt Evangelium.

«Det han sier til dere, skal dere gjøre»

Og så ser vi på Maria: Det hun sier til tjenerne kroner bildet av bryllupet i Kana: «Det han sier til dere, skal dere gjøre» (vers 5). Også i dag sier Vår frue til oss alle: «Det han sier til dere, skal dere gjøre»  Disse ordene er en dyrebar arv fra Vår mor. Og i Kana adlyder tjenerne: «‘Fyll karene med vann’, sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. ‘Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren’, sa han. Det gjorde de.» (versene 7 – 8). I dette bryllupet blir det virkelig inngått en ny pakt, og det nye oppdraget blir betrodd til Herrens tjenere, altså hele Kirken: «Det han sier til dere, skal dere gjøre». Vi tjener Herren ved å høre Herrens ord og gjøre etter det (jf. Luk 8,21). Det er den enkle og viktige anbefalingen som Jesu mor kommer med, og det er de kristnes livsprogram.

Jeg vil understreke en opplevelse, som sikkert mange som mange av oss har hatt. Når vi er i en vanskelig situasjon, når det oppstår problemer som vi ikke klarer å løse, når vi engster oss og bekymrer oss, når vi har mistet gleden, så bør vi går til Vår frue og si: «Vi har ikke mer vin. Vinen har tatt slutt: Se hvordan jeg har det, se på hjertet mitt, se på sjelen min». Si det til Mor. Og hun vil da gå til Jesus og si: «Se på ham, han har ikke mer vin. Se på henne, hun har ikke mer vin.» Og så vil hun komme tilbake til oss og si: Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

For hver av oss vil det å øse fra karet si å lite på Guds ord og sakramentene og slik få erfare Guds nåde i vårt liv. Da vil også vi, likesom kjøkemesteren som smakte på vannet som var blitt til vin, kunne utbryte: «Du har spart den gode vinen til nå» (vers 10). Jesus overrasker oss alltid. Vi snakker til Mor for at hun skal snakke til Sønnen, og han vil overraske oss.

Må hun, Den hellige jomfru, hjelpe oss å følge hennes oppfordring: «Det han sier til dere, skal dere gjøre», slik at vi kan åpne oss fullstendig for Jesus og i vårt daglige liv kjenne tegnene på at han er nær oss og gir oss liv.