NORSK

Angelus: Den barmhjertige samaritanen

«Ved å elske sin bror som seg selv viser samaritanen at han elsker Gud – den Gud som han ikke kjente! – av hele sitt hjerte og av all sin kraft.»

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

[…] Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa:
«En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. […] Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.» (Les resten av Luk 10,25–37 i Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen søndag 14. juli, med i tillegg deloverskrifter:

Paradigmatisk for kristenliv

I dagens evangelium får vi den berømte lignelsen om «den barmhjertige samaritanen» (jf. Luk 10,25–37). Spurt av en lovkyndig om hva som skal til for å arve evig liv, oppfordrer Jesus ham til å finne svaret i Skriftene: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv» (vers 27). Men det fantes forskjellige tolkninger av hvem som skulle oppfattes som «neste». Og denne mannen spør videre: «Hvem er så min neste?» (vers 29). Det er da Jesus svarer med lignelsen, denne vakre lignelsen.

Jeg vil be dere alle åpne evangeliet i dag, Lukasevangeliet på kapittel 10, vers 25. Det er en av de vakreste lignelsene i evangeliet. Og denne lignelsen er blitt paradigmatisk for alt kristenliv. Den er blitt modell for hvordan et kristenmenneske bør handle. Takket være evangelisten Lukas har vi denne skatten.

Selv en samaritan kan gjøre Guds vilje

Hovedpersonen i den korte fortellingen er en samaritan. Langs veien kommer han over en mann som er blitt ranet og skamslått av røvere, og han pleier ham. Vi vet et jødene møtte samaritanene med forakt og mente at de ikke hadde noe i det utvalgte folk å gjøre. Så det er ikke tilfeldig at Jesus lar nettopp en samaritan være den positive personen i lignelsen. På denne måten ønsker han å overvinne fordomsfullhet; han ønsker å vise at også en utlending, også en som ikke kjenner den sanne Gud og ikke går i tempelet, er i stand til å oppføre seg i overensstemmelse med Guds vilje, det vil si: Han er i stand til å føle medlidenhet med en trengende bror og til å hjelpe med ham med alle de midler han råder over.

Levitten og presten

Før samaritanen kom, var også en prest og en levitt, altså personer som viet seg til gudsdyrkelse, kommet langs den samme veien. Men da de hadde sett den stakkars mannen ligge der, gikk de videre uten å stoppe, antageligvis for ikke å bli tilsølt av blodet hans. Gud ønsker jo først og fremst barmhjertighet, men før Guds store bud, satte disse mennene en menneskelig regel, som ble anvendt i gudsdyrkelsen: ikke å søle seg til med blod.

Samaritanen elsker sin bror og dermed Gud

Jesus setter altså samaritanen, nettopp han som ikke hadde tro, som forbilde! – Også vi kan tenke på mange bekjente, som gjør godt og kanskje er agnostiske. – Til forbilde velger Jesus en mann som ikke var en «troens mann». Og ved å elske sin bror som seg selv viser han at han elsker Gud – den Gud som han ikke kjente! – av hele sitt hjerte og av all sin kraft og uttrykker samtidig ekte religiøsitet og full menneskelighet.

Vær en neste

Etter å fortalt denne fine lignelsen, vender Jesus seg igjen til den lovkyndige som hadde spurt ham «hvem er så min neste?». Han sier: «Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» (vers 36). Slik snur han opp ned på spørsmålsstillerens spørsmål, og også på vår egen logikk. Han får oss til å forstå at det ikke er vi, ut fra våre kriterier, som definerer hvem som er og hvem som ikke er vår neste. Det er i stedet den som trenger hjelp som må kunne forstå hvem som er hans neste, altså «den som viste barmhjertighet mot ham» (vers 37).

Medlidenhet som nøkkel

Å kunne være medlidende: Dette er vår nøkkel. Om du ikke føler medlidenhet med et menneske i nød, om du ikke blir rørt, så betyr det at det er noe som ikke stemmer. Se opp – la oss se opp! La oss ikke rives med av egoistisk ufølsomhet. Medlidenhetsevne er blitt de kristnes hjørnestein, ja hjørnesteinen i Jesu lære. Jesus selv er Faderens medlidenhet med oss.

Om du er ute og går, ser en hjemløst mann ligge langs veien og går videre uten å vie ham oppmerksomhet … eller tenker «det er på grunn av vin, det er en fyllik», så ikke spør deg om han er full, spør deg om ditt hjerte er blitt hardt eller til is.

Kjærlighetens sanne ansikt

Denne avslutningen [«den som viste barmhjertighet mot ham»] viser at barmhjertighet overfor nødlidende menneskeliv er kjærlighetens sanne ansikt. Det er slik vi blir sanne disipler av Jesus, og det er slik Faderens ansikt åpenbares: «Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig» (Luk 6,36). – Gud, vår Far, er jo barmhjertig, for han lider med oss i vår smerte, våre synder, våre laster, vår elendighet.

Bønn

Må jomfru Maria hjelpe oss å forstå, og fremfor alt leve, den uoppløselige forbindelsen mellom vår kjærlighet til Gud, vår Far, og den konkrete og sjenerøse kjærligheten til våre søsken. Må hun gi oss nåde til å være medlidende og til å bli stadig mer medlidende.