Apostlenes gjerninger: 9. «Stefanus var fylt av Den hellige ånd»
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før katekesen onsdag 25. september ble følgende tekst lest:
Stefanus var full av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket. Da sto det fram noen fra den synagogen som ble kalt «Synagoge for frigitte og for kyreneere og aleksandrinere». Sammen med jøder fra Kilikia og Asia begynte de å diskutere med Stefanus. Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og ånd som han talte med. […] Alle som var til stede i Rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel. (Apg 6,8–10.15 fra Bibel 2011)
Alltid finnes det problemer
Helt fra begynnelsen av oppstod det problemer blant de kristne. Et av de første gjaldt hjelpen til de fattige: «De gresktalende jødene [kom] med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen» (Apg 6,1).
I denne situasjonen anvendte apostlene åndelig skjønn. De så nøye på problemet og søkte løsninger sammen.
Løsningen: Ordets tjeneste og bordets tjeneste
De kom fram til at det var best å dele på oppgavene. Verken «Ordets tjeneste» eller «bordets tjeneste» skulle forsømmes. Selv skulle apostlene vie seg «til bønnen og tjenesten med Ordet» (Apg 6,4), og sju menn med «godt ord på seg» og «fylt av Ånd og visdom» ble satt til å gjøre tjeneste ved bordene. Dette var de første diakonene.
En diakon er ikke en annenklasses prest, bemerket paven. En diakon har andre oppgaver.
Falske vitner mot Stefanus, den første martyren
En av de sju var Stefanus, som var «full av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket». Noen motarbeidet ham sterkt og med uhederlige midler. Det ble avlagt falske vitnesbyrd mot ham.
Stefanus’ svar
Stefanus ble dratt frem for Rådet og skulle forklare seg. Han ga da et sammendrag av frelseshistorien i lys av dets midtpunkt, Kristus. Det er i lys av hans død og oppstandelse jødenes historie må forstås. Stefanus anklaget de tilstedeværende for å være stivnakket og hyklerske overfor profetene og overfor Jesus selv: «Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som på forhånd forkynte at Den rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham» (Apg 7,52).
Overgivelse og tilgivelse
Reaksjonen er voldsom. Stefanus blir steinet. Han viser hva slags «stoff» det er i virkelige disipler. Han søker ikke snarveier, han appellerer ikke til høytstående personer, men legger sitt liv i Herrens hender: «Herre Jesus, ta imot min ånd» (Apg 7,59). Og han tilgir sine mordere: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» (Apg 7,60)
Dagens martyrer
Verden er nå full av martyrer, flere enn noensinne. Kirken blir vætet av deres blod, som er «såkorn for nye kristne» (Tertullianus, Apologeticum 50, 13). Dette er menn og kvinner i kjøtt og blod som «har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod» (Åp 7,14). De har virkelig seiret, sa paven.
Vårt eget daglige martyrium
Må også vi lære å leve et fullt liv og ta imot det daglige martyrium det er å være trofast mot evangeliet og la seg likedanne med Kristus.
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Løftet om Den hellige ånd
2. «Regnet som apostel sammen med de elleve»
3. «Tunger som av ild»
4. De første kristne
5. «I Jesu Kristi navn: Reis deg og gå!»
6. «De hadde alt felles»
7. Peter, den oppstandnes hovedvitne
8. Gamaliels kriterier
