Apostlenes gjerninger: 13. Paulus, Barnabas og hedningene. Konsilet i Jerusalem
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før katekesen onsdag 23. oktober ble følgende tekst fra Apostlenes gjerninger lest:
Etter et hardt ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene skulle få høre evangeliets ord av min munn og komme til tro. Og Gud, som kjenner menneskets hjerte, ga dem sitt vitnemål ved at de fikk Den hellige ånd slik som vi […] Vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måte som de.» (Apg 15,7–8.11 fra Bibel 2011)
Ordets reise ut i verden
Fra Jerusalem reiser Guds ord ut i verden. Forfulgte kristne har Ordet med seg. Det blir sådd på stadig nye steder, i begynnelsen bare blant jøder, men etterhvert overalt.
Antiokia sentrum for misjonsfremdriften
Paulus og Barnabas tilbringer et helt år sammen i Antiokia i Syria. De hjelper menigheten der å slå røtter, og det er der de troende for første gang blir kalt «kristne» (jf. Apg 11,26). Antiokia blir et sentrum for videre misjon. Derfra drar Paulus og Barnabas ut på den første kjente misjonsreisen.
Teltet: symbol for en åpen Kirke
Pave Frans sa at Kirken ikke er en festning, men et telt, som kan utvides og gi plass til alle. I Jesaja leser vi: «Lag større plass i teltet ditt, spenn teltdukene ut, spar ikke på dem, gjør snorene lange, slå pluggene fast!» (54,2). Det ligger i Kirkens natur å være åpen. Kirkens dører må alltid stå åpne. Paven la til at også kirkebygningene må stå mest mulig åpne.
Hedningspørsmålet
Å åpne dørene for også hedninger var et omstridt spørsmål i den tidlige Kirken. «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst», sier noen (Apg 15,1). Paulus og Barnabas drar opp til Jerusalem for å legge stridsspørsmålet fram for apostlene og de eldste. Historiens første konsil, konsilet i Jerusalem, finner sted. Det leser vi om både i Apostlenes gjerninger og i Paulus’ brev til galaterne.
Konsilet i Jerusalem
På konsilet i Jerusalem drøfter apostlene og de eldste forholdet mellom tro på Kristus og overholdelse av Moseloven. Peters og Jakobs ord vinner tilslutning. Omskjæring er ikke nødvendig, mener de, men avgudsdyrkelse, og alle uttrykk for avgudsdyrkelse må det bli slutt på. Og slik blir det. Beslutningen blir meddelt muntlig og også skriftlig – med et såkalt apostolisk brev.
Dialog og åndelig skjønn
Møtet i Jerusalem kaster viktig lys over hvordan vi bør løse konflikter og søke «sannheten i kjærlighet» (Ef 4,15). Kirken bør basere konfliktløsning på dialog og åndelig skjønn. «Den hellige ånd og vi har besluttet …», skriver apostlene i sitt brev, bemerket paven. Det er Den hellige ånd som gjør det mulig å overvinne problemer, han arbeider i hjertene og forener dem.
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Løftet om Den hellige ånd
2. «Regnet som apostel sammen med de elleve»
3. «Tunger som av ild»
4. De første kristne
5. «I Jesu Kristi navn: Reis deg og gå!»
6. «De hadde alt felles»
7. Peter, den oppstandnes hovedvitne
8. Gamaliels kriterier
9. «Stefanus var fylt av Den hellig ånd»
10. Filip og den etiopiske hoffmannen
11. Paulus, fra forfølger til misjonær
12. Peter og hedningene
