NORSK

Apostlenes gjerninger: 15. Paulus på Areopagos

Paulus på Areopagos er et ekstraordinært eksempel på inkulturasjon, sa pave Frans. Paulus opptrer som brobygger: «Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere».

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen onsdag 6. november ble følgende tekst fra Apostlenes gjerninger lest:

Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. (Apg 17,22–23 fra Bibel 2011)

Paulus i det hedenske Aten

Da Paulus kom til Aten, fortsatt sentrum for antikkens kultur, ble han «rystet i sitt innerste over å se at byen var full av gudebilder» (Apg 17,16). Men han flyktet ikke.

Et kontemplativt blikk

Han valgte å gjøre seg kjent med byen, med stedene og menneskene. Han så kulturen og miljøet med et kontemplativt blikk, han oppdaget «den Gud som bor i byens hus, gater, plasser» (jf. Evangelii gaudium, 71). Han så byen med troens øyne, ikke med et fiendeblikk.

Brobygging. Inkulturasjon

For Areopagos-rådet ga Paulus et ekstraordinært eksempel på inkulturasjon av troens budskap: For menn som dyrket avguder forkynte han Jesus Kristus, idet han opptrådte som «pontifex», altså som brobygger.

En ukjent-kjent Gud

Paulus tar utgangspunkt i alteret «for en ukjent Gud» (Apg 17,23), og nærmer seg sine tilhørere ved å fortelle dem at Gud bor blant dem, han gjemmer seg ikke for dem som søker ham av et oppriktig, om enn famlende, hjerte (jf. Evangelii gaudium, 71). Det er nettopp dette nærværet Paulus ønsker å avdekke: «Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere» (Apg 17,23).

Først Skaperen, så Forløseren

Hvem er så denne ukjente Gud? Paulus går gradvis frem. Han starter med å forklare at Gud er Skaperen og at han åpenbarer seg. Paulus «forkynner Han som menneskene ikke kjenner, men likevel kjenner. Den ukjente-kjente», slik pave Benedikt XVI engang sa det (møte med kulturverdenen i Paris).

Så nærmer Paulus seg det særkristne budskapet. «Tidene med uvitenhet» bør ta slutt, og menneskene bør vende om, for en dag vil de bli dømt. Paulus siterer ikke Kristus, men definerer ham som den som er utpekt til å dømme. «Det har [Gud] bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde», sier han (Apg 17,31).

Kristus er dårskap for hedninger

Kommet så langt, dukker det imidlertid opp skjær i sjøen: På hedningene virker Kristi død og oppstandelse som «dårskap» (1 Kor 1,23). Noen gjør narr av Paulus. Han trekker seg da tilbake. Forsøket later til å være mislykket. «Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre» (Apg 17,34).

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Løftet om Den hellige ånd
2. «Regnet som apostel sammen med de elleve»
3. «Tunger som av ild»
4. De første kristne
5. «I Jesu Kristi navn: Reis deg og gå!»
6. «De hadde alt felles»
7. Peter, den oppstandnes hovedvitne
8. Gamaliels kriterier
9. «Stefanus var fylt av Den hellig ånd»
10. Filip og den etiopiske hoffmannen
11. Paulus, fra forfølger til misjonær
12. Peter og hedningene
13. Paulus, Barnabas og hedningene. Konsilet i Jerusalem
14. Kristentroen kommer til Europa