Pavens Urbi et orbi juledag

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

I dag kom pave Frans med sitt tradisjonelle julebudskap, Urbi et orbi («til byen [Roma] og til verden»), fra Peterskirkens sentrale balkong. Her følger alt det paven sa før velsignelsen:

«Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys» (Jes 9,2).

Kjære brødre og søstre, god jul!

Guds sønn ble menneske, og natt ble han igjen født av mor Kirkens skjød. Hans navn er Jesus, som betyr «Gud frelser». Faderen, den evige og uendelige kjærlighet, sendte ham til verden, ikke for å dømme verden, men for å frelse den (jf. Joh 3,17). Faderen ga ham til oss, med umåtelig barmhjertighet. Han ga ham til alle. Han ga ham for alltid. Og han ble født som et lite lys tent i nattens mørke og kulde.

Dette barnet, født av jomfru Maria, er Guds ord, som ble menneske. Dette ordet orienterte Abrahams hjerte og skritt mot det lovede land, og det drar fortsatt til seg dem som stoler på Guds løfter. Dette ordet ledet jødene under deres vandring fra slaveri til frihet, og det kaller fortsatt slaver fra alle tider, også nåtidens slaver, ut av deres fengsler. Dette ordet lyser sterkere enn solen, og det ble kjød i et lite menneskebarn: Jesus, verdens lys.

Derfor roper profeten ut: «Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys» (Jes 9,2). Ja, det finnes mørke i menneskehjertet, men Kristi lys er klarere. Det finnes mørke i personlige relasjoner og i familie- og sosiale relasjoner, men Kristi lys er klarere. Det finnes mørke i økonomiske, geopolitiske og økologiske konflikter, men Kristi lys er klarere.

Må Kristus være lyset for de mange barna som lider under kriger og konflikter i Midtøsten og i forskjellige land i verden. Må han være det elskede syriske folkets trøst; ennå ser vi ikke enden på de fiendtligheter som har sønderrevet landet det siste tiåret. Må han ryste opp i samvittigheten til alle mennesker av god vilje. Må han i dag inspirere myndigheter og det internasjonale samfunn til å finne løsninger som kan garantere sikkerhet og fredelig sameksistens mellom folk i denne regionen og gjøre slutt på deres usigelige lidelser. Må han støtte det libanesiske folket, slik at de kan komme ut av dagens krise og gjenoppdage sitt kall til å formidle et budskap om frihet og harmonisk sameksistens for alle.

Må Herren Jesus være lyset for Det hellige land der han, menneskets frelser, ble født, og der mange til tross for tretthet, fortsatt tillitsfulle venter på dager med fred, sikkerhet og velferd. Må han trøste Irak, som gjennomgår sosiale spenninger, og Jemen, som blir prøvet av en alvorlig humanitær krise. Barna i Jemen er i mine tanker …

Må det lille barnet i Betlehem gi håp til hele det amerikanske kontinentet, der flere nasjoner gjennomgår en periode med sosial og politisk uro. Må han styrke det kjære venezuelanske folket, lenge prøvet av politiske og sosiale spenninger, og ikke la dem være uten den nødvendige hjelp. Må han velsigne bestrebelsene til de som gjør sitt ytterste for å fremme rettferdighet og forsoning og for å få slutt på forskjellige kriser og de mange former for fattigdom som krenker menneskeverdet.

Må han, verdens Forløser, være lyset for det kjære Ukraina, som sterkt ønsker konkrete løsninger, for å få varig fred.

Må Herren som er født, være lyset for Afrikas folk. På grunn av visse sosiale og politiske forhold der ser mange seg nødt til å utvandre, og slik berøves de hjem og familie. Må han bringe fred til befolkningen i de østlige deler av Den demokratiske republikken Kongo, forpint av vedvarende konflikter. Må han være trøst for alle som lider på grunn av voldshandlinger, naturkatastrofer eller helsemessige kriser. Må han være trøst for alle dem som blir forfulgt på grunn av sin religiøse tro – særlig misjonærer og troende som er blitt bortført – og også for alle ofre for angrep fra ekstremistiske grupper, særlig i Burkina Faso, Mali, Niger og Nigeria.

Må Guds sønn, som steg ned fra himmelen til jorden, være forsvar og støtte for de som, på grunn av disse og andre former for urettferdighet, må emigrere, i håp om et liv i trygghet. Det er urettferdighet som tvinger dem til å krysse ørkenener og hav, som blir til kirkegårder. Det er urettferdighet som tvinger dem til å bli utsatt for usigelig mishandling, all slags slaveri og tortur i umenneskelige interneringsleirer. Det er urettferdighet som driver dem bort fra steder der de kunne hatt håp om et menneskeverdig liv, og som lar dem møte murer av likegyldighet.

Må Immanuel være hele vår sårede menneskehets lys. Må han igjen mykne vårt ofte forherdede og egoistiske hjerte, og må han gjøre oss til redskap for sin kjærlighet. Må han ved våre fattige ansikter gi sitt smil til barn i hele verden: til de som er blitt forlatt og til de som har blitt utsatt for vold. Må han ved våre svake armer kle fattige som ikke har noe å ha på seg, gi brød til sultne og ta seg av syke. Må han ved vårt fattige selskap være nær eldre og ensomme mennesker, migranter og marginaliserte mennesker. Må han på denne festdagen skjenke alle sin ømhet og lyse opp denne verdens mørke.

***

Første juledag sendte Pave Frans, sammen med britiske kirkeoverhoder, et julebrev til de politiske lederne for Sør-Sudan.