Guds ords søndag

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Allerede i Misericordia et misera

Allerede i Misericordia et misera (punkt 7), det apostoliske brevet fra slutten av Barmhjertighetsåret, oppfordret pave Frans til årlig å vie en søndag til Guds ord. Han skrev da at Bibelen er den store fortellingen om Guds barmhjertighet og dens vidundre. «Hver side er gjennomtrukket av Farens kjærlighet.» Gjennom Bibelen fortsetter Herren å snakke til oss. «Jeg ønsker sterkt at Guds ord må bli stadig mer feiret, kjent og utbredt, for gjennom Guds ord kan man bedre forstå kjærlighetsmysteriet.»

Han åpnet deres forstand

Med Aperuit illis har har nå paven innstiftet «Guds ords søndag». Motu proprioets navn er hentet fra Luk 24,45: «tunc aperuit illis sensum ut intellegerent scripturas», altså «da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene»: Etter oppstandelsen viser Jesus seg for disiplene og lar dem innse at «alt måtte oppfylles som står skrevet om [ham] i Moseloven, hos profetene og i Salmene». Og han lover dem Den hellige ånd.

«Forholdet mellom Den oppstandne, fellesskapet av troende og Den hellige skrift er uhyre viktig for vår identitet. Uten Herren, som fører oss inn i Den hellige skrift, kan vi ikke få noen dyp forståelse av den. Men det omvendte er like sant: Uten Den hellige skrift er vi ikke i stand til å tyde begivenhetene i Jesu sendelse og i hans Kirke i verden. Det stemmer, det som den hellige Hieronymus skrev: 'Uvitenhet om Skriften er uvitenhet om Kristus'».

Dei verbum  og Verbum Domini

Pave Frans viser til Det annet vatikankonsil-dokumentet Dei Verbum, om Guds åpenbaring, som tar for seg vesentlige sider ved Den hellige skrift: overleveringen fra slektledd til slektledd, den guddommelige inspirasjonen bak både Det gamle og Det nye testamentet, og Skriftens betydning for Kirkens liv.

Paven viser også til pave Benedikt XVIs Verbum Domini, den apostoliske formaningen som kom i kjølvannet av bispesynoden om «Guds ord i Kirkens liv og misjon». Paven utdyper særlig det at Guds ord ikke bare er informativt, men «performativt» (se «performativt» i jf. Verbum Domini, 53 og Spe salvi): Under liturgisk handling fremkommer det at Guds ord er sakramentalt.

Guds ord er levende

Paven gjentar og kommenterer kapittel 3 i Dei Verbum, om «Skriftens guddommelige inspirasjon og dens tolkning». Han trekker fram særlig tre hovedpunkter:
– Frelse: Hensikten med Bibelen er vår frelse; Bibelen er ikke ment å være en samling historiebøker.
– Åndelig lesning: I Bibelen taler Gud gjennom mennesker, og «den hellige Skrift bør leses og tolkes i den samme Ånd som den er blitt skrevet i.»
– Inkarnasjon: «Guds ord uttrykt på menneskelig språk er blitt lik den menneskelige tale, likesom den evige Faders Ord en gang iførte seg menneskets skrøpelige legeme og ble menneskene lik.»

Bibelen er for alle og forener alle

Bibelen er for alle og forener alle troende til ett folk. Paven siterer fra Nehemjas bok – en scene fra hjemkomsten etter det babylonske fangenskap: «[Levittene] leste opp fra Guds lovbok mens de tolket og forklarte det som ble lest, slik at folket skulle forstå. Stattholderen Nehemja, presten Esra, den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa da til folkemengden: ‘Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Dere skal ikke sørge og ikke gråte!’ For hele folket gråt da de hørte det som sto i loven. […] ‘Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke.’» (Neh 8,8–10).

Økumenisk betydning

Det er tredje søndag i det alminnelige kirkeår som er valgt til Guds ords søndag. Det er ikke tilfeldig. I samme periode er vi også kalt til å be for kristen enhet. Guds ord leder våre skritt på veien mot enhet. Andre halvdel av januar er også en periode for å styrke våre bånd til jødene.

***

Aperuit illis på norsk:

Del 1. Uvitenhet om Skriftene er uvitenhet om Kristus (1.–3.)
Del 2. «Slik at folket skulle forstå» (4.–5.)
Del 3. Brødet og ordet (6.–8.)
Del 4. Frelse, åndelighet, inkarnasjonsprinsipp (9.–11.)
Del 5. «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt» (12.–13.)
Del 6. Bibelens «forklarelse» (14.)
Del 7. «Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det» (15.)