Saligprisningene: 1. Introduksjon
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av audiensen ble saligprisningene lest høyt, på mange språk:
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
«Salige er de som er fattige i ånden,
for himmelriket er deres. […]»
(les hele Matt 5,1–12 i Bibel 2011)
En beskrivelse av Jesu ansikt
Saligprisningene står helt først i bergprekenen (kapitlene 5–7 i Matteusevangeliet). Det lar seg vanskelig gjøre å forbli uberørt av disse Jesu ord, som tegner hans ansiktstrekk og gir oss kristne vårt identitetskort, sa paven.
Fra fjellet taler Jesus til hele menneskeheten
«Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham». Jesus henvender seg direkte til disiplene, men ute ved horisonten har han folkemengden, altså hele menneskeheten.
Jesu nye vei
Fjellet minner oss om Sinai-fjellet, der Gud ga Moses de ti bud. På Jesu fjell lærer menneskeheten «de nye bud»: å være fattige ydmyke, barmhjertige, … Disse nye budene er mye mer enn bare normer. Jesus avslører her sin egen vei, som fører til lykksalighet. Om og om igjen gjentar han ordet «salig».
«Salige er de … for …»
Hver saligprisning består av tre deler. Først kommer åpningsordet «salige». Så kommer den situasjonen som disse salige befinner seg i, så som fattigdom i ånden, sorg, hunger og tørst etter rettferdighet. Og til slutt kommer en begrunnelse for saligprisningen: «for …».
Ikke salige på grunn av situasjonen
Paven understreket at det ikke er den aktuelle situasjon som gjør salig, men det som de salige får i gave av Gud: «himmelriket er deres», «de skal trøstes», «de skal arve jorden» og så videre.
Hva betyr «salig»?
Hva betyr ordet «salig»? Det opprinnelige ordet har i hvert fall ikke noe med «full mage» eller «velferd» å gjøre, men med det å være i Guds nåde og gå fremover på Guds vei – med tålmodighet, fattigdom, tjeneste for andre, trøst, …
Påskeglede
«For å gi seg til oss velger Gud ofte utenkelige veier, gjerne de som passerer gjennom våre begrensninger, tårer og nederlag. Det er den påskeglede som våre orientalske brødre taler om, den har sårmerker men er levende, den har gått gjennom døden og erfart Guds makt. Saligprisningene fører deg til gleden, alltid; de er veien til gleden.»
Hva skjer videre?
Paven vil gjennomgå hver enkelt saligprisning i sine kommende katekeser.
Neste søndag er det forøvrig nettopp saligprisningene som skulle vært evangelieteksten. Men det er 2. februar, og 2. februar feirer vi alltid Festen for Herrens fremstilling.
