Saligprisningene: 4. Salige er de ydmyke
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Lesningen var fra Salme 37:
Stol på Herren og gjør det gode.
Bo i landet og ta vare på troskap!
[…]
Gi slipp på vreden, la harmen ligge!
Bli ikke sint, det fører til det onde.
For voldsmenn skal utryddes,
men de som venter på Herren, skal arve landet.
Om en liten stund er den lovløse borte.
Ser du etter ham der han var, er han ikke der.
Men de hjelpeløse skal arve landet
og glede seg over varig fred.
(Sal 37,3.8–11 fra Bibel 2011)
Hva betyr «ydmyk»?
Her, i denne saligprisningen, betyr ordet ydmyk mild, vennlig, ikke-voldelig. Først når vi er under press blir det klart hvor ydmyke vi er. Hvem som helst kan virke ydmyk når alt går bra, men hvordan reagerer vi når vi er under press? …
Jesu ydmykhet
Paven minnet om Jesu ydmykhet. Paulus taler om «Kristi egen vennlighet og mildhet» (2 Kor 10,1). Og Peter beskriver Jesu ydmykhet under lidelsen: Han svarte ikke og han truet ikke, men «overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig» (1 Pet 2,23).
Ydmyk og jordløs
I Bibelen har «ydmyk» også betydningen «jordløs». Salme 37, som tredje saligprisning siterer fra, forteller mer om forbindelsen mellom ydmykhet og besittelse av land.
Om landområder oppstår det gjerne konflikter. Man kjemper om å eie eller kontrollere dem. Og det er gjerne de minst ydmyke som vinner.
Det er slående at nettopp de ydmyke skal «arve jorden»! Paven ba oss legge merke til at de skal «arve jorden», ikke «erobre jorden». Hva for en arv dreier det seg egentlig om?
Arven: en ny himmel og en ny jord
I Bibelen er det Israels land, Det lovede land, som er den store arven. «Den jorden er et løfte og en gave til Guds folk, og blir til et tegn på noe mye større enn ganske enkelt et landområde. Det finnes en ‘jord’ – tillat meg ordspillet – som er Himmelen, altså den jord som vi vandrer mot: den nye himmel og den nye jord som vi er på vei mot (jf. Jes 65,17; Jes 66,22; 2 Pet 3,13; Åp 21,1)».
De ydmyke forsvarer sin arv
Så det er himmelriket som er den jorden som de ydmyke skal arve. Og de ydmyke er ikke slappe feiginger som prøver å holde seg langt borte fra alle problemer. De ydmyke har en sublim arv i sikte og vil ikke miste den. Så de forsvarer sitt forhold til Gud og hans gaver – fred, barmhjertighet, brorskap, tillit, håp.
Sinne
Sinne er en synd som ødelegger mye. «Hvor mye har vi vel ikke ødelagt med vårt sinne?» spurte paven. Vi mister kontrollen, klarer ikke vurdere hva som virkelig er viktig og kan komme til å ødelegge vårt forhold til et annet menneske, kan hende for alltid. Sinne er det motsatte av mildhet og ydmykhet, bemerket paven. «Mildhet samler, sinne splitter.»
Mildhet
Mildhet kan vinne hjerter, redde vennskap og gjøre mye annet godt. For folk blir sinte, men så roer de seg ned og tenker over ting, og kanskje snur de om.
Det finnes ikke skjønnere jord enn andres hjerter, sa paven. Med mildhet kan man vinne den jorden. «Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror», siterte paven (Matt 18,15).
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesen i denne serien:
1. Introduksjon
2. Salige er de som er fattige i ånden
3. Salige er de som sørger
Pavens katekeser på svensk, som tekst og som podcast