NORSK

Jordens dag: Pavens ord

Jorden er ikke bare vårt hjem, men også Guds hjem. Vi skylder jorden hellig respekt.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av audiensen ble det lest fra Første Mosebok:

Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt. […] Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. (1 Mos 2,8–9.15 fra Bibel 2011)

Under generalaudiensen onsdag 22. april, den femtiende Jordens dag, reflekterte pave Frans over vårt ansvar for jorden og menneskene: for vårt hjem og våre søsken. Vårt opphold på jorden preges av dette ansvaret (jf. Laudato si', 160).

Vi er skapt i Guds bilde

Vi er laget av jordisk materiale, og jordens frukter er livsnødvendige for oss. Men vi er ikke bare jordiske, for vi bærer i oss et livspust fra Gud (jf. 1 Mos 2,4–7). Vi er skapt i Guds bilde, skapt til å leve som en eneste menneskefamilie i ett felles hjem, i et biologisk mangfold sammen med andre skapninger.

Blir det noen fremtid?

Men «det er nok å kaste et ærlig blikk på realitetene for å se at vårt felles hjem er sterkt skadelidende» (LS, 61). Over lang tid har vi forurenset og utnyttet jorden. Selv vårt eget liv står på spill. Internasjonale og lokale bevegelser forsøker å gjøre noe med dette. «Det vil fortsatt være nødvendig at våre barn går ut i gatene for å lære oss det som er opplagt: Vi får ingen fremtid hvis vi ødelegger vårt miljø.»

Et spansk ordtak

Vi har ikke forvaltet vårt ansvar. Vi har syndet mot jorden, mot vår neste, mot Skaperen. Og hvordan reagerer jorden? Paven siterte et spansk ordtak: «Gud tilgir alltid; vi mennesker tilgir iblant; jorden tilgir aldri.»

Hellig respekt. Estetisk og kontemplativ sans.

Hvordan gjenskape et harmonisk forhold til jorden og resten av menneskeheten? Vi må se vårt felles hjem med nye øyne. For oss troende er naturen «skaperverkets evangelium», et uttrykk for Guds skaperkraft. Skapelsesberetningen slutter slik: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» (1 Mos 1,31).

Vi bør igjen ha hellig respekt for jorden, for den er ikke bare vårt hjem, men også Guds hjem. Vi bør bli oss bevisst at jorden er hellig.

Vi bør finne tilbake til vår opprinnelige estetiske og kontemplative sans (jf. Querida Amazonia, 56). Her har urfolk noe å lære oss.

Konkret handling

Økologisk omvendelse bør komme til uttrykk i konkret handling. Det er nødvendig å gå sammen om felles planer. «Den gjensidige avhengigheten forplikter oss til å tenke på verden som én på ett felles prosjekt» (LS, 164).

Paven oppfordrer myndighetene til å lede prosessen frem til to viktige internasjonale konferanser: COP15 om biologisk mangfold, som vil finne sted i Kunming i Kina, og klimatoppmøtet COP26 i Glasgow om klimaendringer.

Men også på nasjonalt og lokalt plan må det handles, og hver enkelt av oss kan og bør gi sitt bidrag. «Vi må ikke tro at disse handlingene ikke vil forandre verden. De kommer samfunnet til gode, for de bærer frukt utover det vi kan konstatere, og fremkaller en godhet som har en tendens til å spre seg, selv om vi ikke ser det» (LS, 212).