Regina caeli: Hvordan lyder Den gode hyrdes stemme?

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 3. mai, Den gode hyrdes søndag og kallssøndag, holdt pave Frans igjen sin Regina caeli inne i det apostoliske palass. Se Regina caeli med engelsk dubbing.

Evangelieteksten var fra Johannesevangeliet:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» […] (les resten av Joh 10,1–10 i Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før han ba Regina caeli, med i tillegg deloverskrifter:

De to stemmene

Kjære brødre og søstre!

Fjerde søndag i påsketiden, som vi feirer i dag, er viet Den gode hyrde, Jesus. I evangeliet står det: «Sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut» (Joh 10,3). Herren kaller oss ved navn, han kaller oss fordi han elsker oss. Men, står det videre i evangeliet, det finnes også andre stemmer, som vi ikke bør følge: stemmene til fremmede, tyver og røvere, som vil sauene vondt.

Noen ulikheter

Disse ulike stemmene gjenlyder inne i oss: Guds stemme, som taler vennlig til samvittigheten, og fristerens stemme, som forleder oss. Hvordan kan vi kjenne Den gode hyrdes stemme fra tyvens stemme; hvordan kan vi skjelne mellom inspirasjon fra Gud og suggesjon fra den onde? Man kan lære å skjelne mellom disse to stemmene, for de taler to ulike språk, og dermed banker de på ulik måte på vårt hjerte. De taler ulike språk, og likesom vi kan skjelne et språk fra et annet, kan vi også skjelne Guds stemme fra den ondes stemme. Guds stemme er aldri tvingende: Gud tilbyr, han påbyr ikke. Den onde stemme derimot forfører, overfaller, tvinger seg på: Den vekker blendende illusjoner og forlokkende følelser, som raskt blir borte igjen. Til å begynne med smigrer den oss og får oss til å tro at vi er allmektige, men etterlater oss så med en indre tomhet og en anklage: «Du er ikke verdt noe som helst.» Guds stemme derimot viser oss til rette, med stor tålmodighet, og oppmuntrer og trøster oss til stadighet. Den gir oss håp. Guds stemme er en stemme med horisont, mens den ondes stemme derimot driver deg opp mot veggen, eller trenger deg opp i et hjørne.

Guds nå

En annen ulikhet: Fiendens stemme avleder vår oppmerksomhet fra nåtiden og vil ha oss til å konsentrere oss om frykt for fremtiden eller tristhet over fortiden; fienden vil ikke vite av nåtiden. Han får gammel bitterhet til å blomstre opp igjen, minner om den urett vi har lidd og om mennesker som gjorde oss noe ondt, … mange vonde minner. Guds stemme derimot taler om nåtiden: «Nå kan du kan gjøre godt, nå kan du elske med kreativitet, nå kan du gi avkall på den vemod og anger som holder ditt hjerte fanget». Han oppildner oss, bringer oss fremover og taler om nåtid: nå.

«Hva gjør meg godt?»

Og dessuten: Spørsmål som fremkalles i oss av de to stemmene er ulike. Spørsmål som kommer fra Gud vil være: «Hva gjør meg godt?». Fristeren derimot vil bli ved å spørre: «Hva har jeg lyst til?» Hva har jeg lyst til: Fristerens stemme kretser alltid om jeg-et, om jeg-ets drifter, behov, og insisterer på alt og det straks. Det er som barns luner: alt og nå. Guds stemme derimot lover aldri billig glede; den ber oss gå ut over vårt eget jeg for å finne det sanne gode, freden. Ikke glem at det som er ondt aldri gir oss fred; først gjør det oss voldsomt opphisset og siden etterlater det bitterhet. Det er det ondes stil.

Oppriktighet og åpenhet

Og til slutt: Guds stemme og fristerens stemme taler i ulike «omgivelser»: Fienden foretrekker mørke, falskhet, sladder; Herren elsker dagens lys, sannheten, oppriktighet, gjennomsiktighet. Fienden vil si oss: «Lukk deg i deg selv, det er uansett ingen som kan forstå deg og lytte til deg, ikke stol på noen!» Det gode derimot innbyr oss til å åpne oss, være utilslørte og ha tillit til Gud og til andre.

Vær oppmerksom

Kjære brødre og søstre, mange tanker og bekymringer kan i denne tiden få oss til å lukke oss i oss selv. Vi bør være oppmerksomme på de stemmer som når vårt hjerte. Vi bør spørre oss hvor de stammer fra. La oss be om nåde til å gjenkjenne og følge Den gode hyrdes stemme, han lar oss slippe ut av egoismens innhegninger og fører oss til den sanne frihets beitemarker. Må Vår frue av gode råd orientere og ledsage vår skjelnen.