Syndefloden Syndefloden 

Bønn: 4. De rettferdiges bønn

Ondskapen sprer seg som ild i tørt gress, leser vi i de første kapitlene av Bibelen. Men vi hører også om mennesker som er i stand til oppriktig bønn. «En mengde rettferdige i alle religioner lever i slik god bønn.» Bønnen er et bolverk mot ondskapen.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen 27. mai ble det lest fra en Salme:

Hør, Herre, la min rettferd tale,
lytt til min bønn, hør når jeg roper,
mine lepper er uten svik.
Fra deg må retten min komme,
dine øyne ser jo hva som er rett!
Prøv mitt hjerte,
gransk det om natten,
prøv meg med ild!
Du finner ikke noe skammelig hos meg.
[…]
Stødig gikk jeg i dine spor,
føttene vaklet ikke.
(
Salme 17,1–3.5 fra Bibel 2011)

Adam og Eva

Gud vil menneskeheten bare godt, men av egen erfaring vet vi at det finnes mye ondt. I begynnelsen av Første Mosebok leser vi hvordan det onde vokser i menneskeheten. Adam og Eva (jf. 1 Mos 3,1–7) tviler på at Gud vil dem godt, de tror ikke på en gavmild skaper, men mistenker ham for å være en tyrann som står i veien for deres lykke. De lider av stormannsgalskap og gir etter for djevelens fristelse: «Hvis vi spiser av frukten, vil vi bli som Gud» (jf. vers 5). Men de gjør så den stikk motsatte erfaring: Øynene deres blir åpnet, og de skjønner at de er nakne. Paven ba oss ikke glemme at «fristeren er en dårlig betaler».

De påfølgende generasjonene

Siden blir det bare verre og verre. Kain er mistenksom og misunnelig på broren og anser ham for å være en rival. Kain lar seg styre av det onde. Historiens første brorskap ender med brodermord.

Menneskeheten blir mer og mer voldelig: «En mann dreper jeg for et sår, en gutt for en skramme. Kain skal hevnes sju ganger, men Lamek syttisju ganger», sier Lamek (1 Mos 4,23–24). Det høres nærmest ut som en hymne til hevnen. «’Du må betale for det du har gjort.’ Men det er ikke dommeren som sier det, men jeg selv. Jeg gjør meg selv til dommer.» Det onde sprer seg som ild i tørt gress og setter alt i brann. «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang» (1 Mos 6,5). De storslagne fortellingene om syndefloden (kapitlene 6–7) og Babels tårn (kapittel 11) viser behovet for en ny start, en nyskapelse.

En annen historie

Men på Bibelens første sider finner vi også en annen historie, mindre iøynefallende, ydmyk og from, som gir håp. For det finnes også mennesker som er i stand til oppriktig bønn, i stand til å skrive menneskets bestemmelse på en annen måte. Abel bar fram offer som Gud satte pris på. Og etter hans død fikk Adam og Eva et tredje barn, Set, og han igjen fikk Enosj. «På den tiden begynte de å påkalle Herrens navn», leser vi (4,26). Etter hvert kom også Henok, som «vandret med Gud» (jf. 5,22.24). Og til sist har vi historien om Noah. «Noah var en rettferdig mann, en helstøpt mann i sin tid. Noah vandret med Gud» (6,9). Og Gud bestemte seg for ikke å utslette hele menneskeheten allikevel.

Et bolverk mot det onde

Når man leser disse beretningene, får man inntrykk av bønn er bolverket, menneskets tilfluktssted overfor ondskapens flodbølge. Vi ber for å bli frelst fra oss – oss selv og andre – , fra våre ambisjoner og lidenskaper. Bønn setter oss fri fra voldelige instinkter, vi retter blikket mot Gud og ber ham ta seg av menneskehjertet. «En mengde rettferdige i alle religioner lever i slik god bønn» (Den katolske kirkes katekisme, 2569). Deres bønn fremkaller gjenfødelse der menneskets hat ikke har avstedkommet annet enn forørkning.

Mennesker i stille bønn gjør ikke mye av seg, men deres bønn er meget viktig for at verden igjen skal bli tillitsfull.

En kjede av bedende mennesker

Paven mintes historien om en statssjef fra andre tider, en ateist. En gang han hadde det meget vanskelig, kom denne mannen til å minnes sin bestemor og hennes bønner. Han begynte å be, med sin bestemors ord, og fant Jesus. Vår bønn inngår i en kjede av bønn. Paven minte om hvor viktig det er å lære barn å be.

Guds vandring gjennom historien finner sted gjennom bedende mennesker, gjennom en «rest» av mennesker som ikke innretter seg etter den sterkestes lov, men ber Gud gjøre sine undre, og da fremfor alt å gjøre vårt steinhjerte til et kjøtthjerte (jf. Esek 36,26)

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium

06 juni 2020, 11:20