Angelus: Lignelsen om såmannen

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 12. juli var evangelieteksten lignelsen om såmannen:

[…] Og han talte til dem i mange lignelser og sa: «En såmann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt. Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd. […] (Matt 13,1–23 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dagens evangelium (jf. Matt 13,1–23) forteller Jesus en lignelse til en stor folkemengde. Det er den velkjente lignelsen om såmannen som kaster såkorn på fire forskjellige slags grunner. Guds ord, symbolisert ved frøene, er ikke et abstrakt Ord, men Kristus selv, Faderens Ord som ble menneske i Marias skjød. Så å ta imot Guds ord betyr å ta imot Kristus selv.

Guds ord kan tas imot på forskjellige måter. Vi kan ta imot det som en vei, der det straks kommer fugler og tar frøene. Dette er distraksjon, en stor fare i vår tid. Overhengt av mye sladder, ideologier, av stadige nye distraksjonsmuligheter, både i og utenfor hjemmet, kan vi tape sansen for stillhet, for å samle oss, for dialog med Herren. Vi risikerer da å miste troen og ikke ta imot Guds ord. Vi ser altså hit og dit og overalt og blir distrahert av alt mulig, av verdslige ting.

En annen mulighet: Vi kan ta imot Guds ord som en steingrunn, der det er lite jord. Der skyter frøet straks i været, men tørker så raskt ut fordi det ikke makter å slå dype røtter. Det er et bilde på alle dem som tar imot Guds ord med forbigående entusiasme, en overfladisk entusiasme, uten å tilegne seg Guds ord. Ved de første vansker – en lidelse eller noe som forstyrrer ens liv – går denne troen, som fortsatt er svak, i oppløsning, likesom et frø blant steiner.

Vi kan også – den tredje muligheten som Jesus nevner i lignelsen – ta imot Guds ord som en grunn der det vokser tornebusker. Tornene er rikdommens, suksessens og verdslige bekymringers bedrag … Der vokser Ordet lite grann, men kveles. Det er ikke sterkt nok, det dør eller bærer ikke frukt.

Til sist – den fjerde muligheten – vi kan være god jord og ta imot det. Her, og bare her, slår det rot og bærer frukt. Såkornet som faller i god jord står for de som lytter til Ordet, som tar imot det, tar vare på det og setter det ut i praksis i sitt dagligliv.

Lignelsen om såmannen er så å si alle lignelsers «mor», fordi den taler om å lytte til Ordet. Den minner oss om at Ordet er et fruktbart og virksomt frø. Gud strør det gavmildt ut overalt, uten å bekymre seg om sløseri. Slik er Guds hjerte! Hver av oss er en grunn som Ordet faller på, ingen er utelukket. Ordet gis hver av oss. Vi kan spørre oss: Hva slags grunn er jeg? Er jeg som veien, som steingrunnen, som tornebuskene? Hvis vi ønsker det, kan vi med Guds hjelp bli god jord, omhyggelig oppdyrket og velpleiet, der Ordets frø kan modne. Frøet finnes allerede i vårt hjerte, men det er opp til oss å få det til å bære frukt, det kommer an på hvordan vi tar imot det. Ofte er man distrahert av altfor mange interesser, av for mange forlokkelser, og blant mange stemmer og mange ord er det vanskelig å skjelne Herrens Ord, det eneste som gjør oss fri. Derfor er det viktig å venne seg til å lytte til Guds ord og lese det. Nok en gang kommer jeg med følgende råd: Ta alltid med dere et lite evangelium, i lommeformat, i lommen eller vesken … Og les så et lite stykke hver dag, slik at dere blir vant til å lese Guds ord og slik at dere virkelig forstår hva det er for et frø Gud tilbyr nettopp deg og tenker over hva slags jord du lar det falle i.

Må jomfru Maria, det fullkomne forbilde på god og fruktbar jord, med sin bønn hjelpe oss å bli villig jord uten verken torner eller steiner, slik at vi kan bære god frukt for oss selv og våre søsken.