Aperuit illis: 6. Bibelens «forklarelse»

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

14. Et av de mest betydningsfulle øyeblikk når det gjelder forholdet mellom Jesus og hans disipler finner vi i fortellingen om forklarelsen. Jesus går opp i fjellet sammen med Peter, Johannes og Jakob for å be. Evangelistene forteller at det tok til å skinne av Jesu ansikt og klær, og at han talte med to menn: Moses og Elia, som står for henholdsvis loven og profetene, altså de hellige skrifter. Peter reagerer på dette synet med gledefylt forundring: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» (Luk 9,33). I det øyeblikket kommer en sky og skygger over dem, og disiplene blir grepet av frykt.

Forklarelsen minner oss om løvhyttefesten, da Esra og Nehemja etter hjemkomsten fra landflyktigheten leste opp den hellige teksten for folket. Samtidig, som en forberedelse til lidelsens skandale, foregriper den Jesu herlighet – guddommelig herlighet antydet også av den skyen som omhyller disiplene som et tegn på Herrens nærvær. Jesu forklarelse ligner på Den hellige skrifts «forklarelse»: Skriften transcenderer seg selv idet den nærer de troendes liv. Slik Verbum Domini påminner oss: «Når man ønsker å oppdage hvordan Skriftens forskjellige betydninger henger sammen innbyrdes, er det avgjørende å være med på overgangen fra bokstav til ånd. Dette er ikke en automatisk eller spontan overgang; snarere må bokstaven transcenderes» (nr. 38).

***

Hele Aperuit illis i femten paragrafer:

Del 1. Uvitenhet om Skriftene er uvitenhet om Kristus (1.–3.)
Del 2. «Slik at folket skulle forstå» (4.–5.)
Del 3. Brødet og ordet (6.–8.)
Del 4. Frelse, åndelighet, inkarnasjonsprinsipp (9.–11.)
Del 5. «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt» (12.–13.)
Del 6. Bibelens «forklarelse» (14.)
Del 7. «Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det» (15.)