Å helbrede verden: 6. Kjærligheten og det felles gode

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen 9. september ble det lest fra Matteusevangeliet:

Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for de kan bli helt utmattet på veien.» Disiplene sa til ham: «Hvordan skal vi skaffe nok brød her i ødemarken til å mette så mye folk?» Jesus spurte: «Hvor mange brød har dere?» «Sju», svarte de, «og noen småfisk.» Da ba han folket sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene og fiskene, ba takkebønnen, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene ga til folket. Alle spiste og ble mette. (Matt 15,32–37 fra Bibel 2011)

Et veiskille

Vi står nå alle sammen ved et veiskille. Hvis vi velger det felles beste, får alle det bedre etter denne krisen. Ellers får vi det verre. Dessverre ser vi nå mange handle ut fra særinteresser. For eksempel ønsker noen å legge beslag på mulige løsninger, så som vaksiner, og selge dem videre. Andre drar nytte av situasjonen for å skape større splittelser, for å prøve å oppnå økonomiske eller politiske fordeler. Og noen bryr seg ganske enkelt ikke om andres lidelser, de går bare rett forbi (jf. Luk 10,30–32); de gjør som Pontius Pilatus og toer sine hender.

Det kristne svaret: kjærlighet

Det kristne svaret på pandemien og dens sosiale og økonomiske følger er basert på Guds kjærlighet. For han elsker oss alltid først (jf. 1 Joh 4,19). Han er der alltid først, i kjærligheten og i løsningene. Han elsker oss betingelsesløst, og ved å ta imot hans kjærlighet kan vi gi et lignende gjensvar. Vi elsker da ikke bare dem som elsker oss – vår familie, våre venner, vår gruppe – men også dem som ikke elsker oss eller kjenner oss, dem som får oss til å lide og som vi anser som fiender (jf. Matt 5,44). Dette er den kristne visdom, det er slik Jesus gjør. Dette er hellighetens høyeste punkt, kan vi si, og ikke lett å gjøre. Det er en kunst, som vi kan lære og stadig bli bedre i. Ekte kjærlighet gjør oss fruktbare og fri, den er alltid ekspansiv og inklusiv. Denne kjærligheten gjør oss godt og helbreder oss.

Kjærlighetens sivilasjon

Kjærlighet er altså mye mer enn bare kjærlighet mellom to eller tre personer; den omfatter også de sosiale og politiske relasjoner, og også forholdet til naturen (Laudato si', 231). «Ettersom vi er sosiale og politiske vesener er et av kjærlighetens mest opphøyde uttrykk nettopp det sosiale og politiske uttrykket, som er avgjørende for menneskelig utvikling og for å takle alle slags kriser.» Vi må ikke glemme at kjærligheten ikke bare får familier og vennskap til å blomstre, men også sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske relasjoner. Slik kan vi bygge en «kjærlighetens sivilisasjon», slik Paul VI gjerne sa, og etter ham Johannes Paul II.

«Koronaviruset viser oss at det sanne gode for hver enkelt er et felles gode […] og omvendt er det felles gode et sant gode for mennesket. Det er ingen motsetninger her.

Grenseløs kjærlighet

Viruset vet ikke av grenser; det må bekjempes med en grenseløs kjærlighet. «Kjærligheten kan avføde sosiale strukturer som får oss til å ville dele heller enn å konkurrere, som hjelper oss å inkludere de meste sårbare og ikke kassere dem, og som hjelper oss å bringe til uttrykk det beste ved vår menneskelige natur og ikke det verste. Ekte kjærlighet vet ikke av bruk-og-kast-mentalitet, den vet ikke hva det er. Når vi elsker og genererer kreativitet, når vi generere tillit og solidaritet, oppstår konkrete initiativer til det felles beste.»

Dette gjelder på alle nivåer. «Det man gjør i familien, det man gjør i kvartalet, det man gjør i landsbyen, det man gjør i de store byene og internasjonalt er det samme: Det er det samme frø som vokser og gir frukt.»

Bygg på fjell: det felles beste

Selv med egoismepregede løsninger kan vi kanskje greie å komme oss ut av pandemien. Men vi vil helt sikkert ikke komme oss ut av den menneskelige og sosiale krisen som viruset har brakt for dagen og forverret. Vær derfor forsiktige og bygg ikke på sand (Matt 7,21–27). «Et sunt, inkluderende, rettferdig og fredelig samfunn må bygges på det felles godes fjell. Og dette er en oppgave for oss alle, ikke bare for spesialister.»

God politikk er mulig

Politikk har dessverre ikke det beste rykte. Men dette må ikke få oss til å resignere. God politikk er politikk som setter mennesket og det felles beste i sentrum. Det lar seg gjøre i den grad hver enkelt, og særlig de med sosiale og politiske verv, baserer sitt virke på etiske prinsipper og utviser sosial og politisk kjærlighet. Kristne, særlig kristne legfolk, har et kall her.

Sosial kjærlighet

Det trengs nå større sosiale kjærlighet; vi må alle bidra i det små. Det felles gode krever alles deltagelse. Hvis hver enkelt bidrar på sin måte, og ingen blir satt utenfor, kan vi gjenskape gode relasjoner på alle nivåer, og i harmoni med miljøet (jf. Laudato si', 236). Selv i våre minste gjøremål vil da noe av Guds bilde i oss komme til syne. For Gud er Treenighet, Gud er kjærlighet. Og med hans hjelp kan vi helbrede verden; vi kan alle samme arbeide til det felles beste – til alles beste.

Les hele katekesen på svensk eller på engelsk eller andre språk.