Bønn: 16. Den nyfødte Kirkens bønn
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 25. november ble det lest i Apostlenes gjerninger:
Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt. Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem […] hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. […]» Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd. (Apg 4,23–24.29.31 fra Bibel 2011)
Kirkens fire koordinater
Urmenigheten i Jerusalem er et grunnleggende referansepunkt for kristenliv. Og «de holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene», leser vi (Apg 2,42).
Kirken eksisterer kun i foreningen med Kristus – i hans Ord, i fellesskapet, i eukaristien og bønnen. Disse fire «koordinatene» karakteriserer Kirkens liv. «Forkynnelse og trosundervisning vitner om Mesterens ord og handlinger; stadig søken etter søskenfellesskap bevarer oss fra egoisme og partikularisme; brødsbrytelse realiserer Jesu nærværs sakrament blant oss […]; og bønn er rommet for dialog med Faderen, ved Kristus, i Den hellige ånd.»
Det er Gud som skaper Kirken; alt som vokser utenfor de fire koordinatene er uten fundament, det er som hus bygd på sand (jf. Matt 7,24–27). Det bedrøver paven å se Kirken behandlet som et politisk parti eller som et foretak. Han minte om Benedikt XVIs ord: Det er ikke ved proselyttisme at Kirken vokser, men ved tiltrekning (jf. preken i Aparecida). Uten Den hellige ånd kan vi godt ha en venneklubb, men vi kan ikke ha noen Kirke.
Bønn som drivkraft for evangelisering
Felles bønn var drivkraften bak den første evangeliseringen. Deltakerne i bønnemøtene erfarte Jesu nærvær. De lyttet til det Jesus hadde sagt og gjort, og ba for å være sammen med ham. Og alt ble levende for dem; de fikk lys og varme og ble glødende av Den hellige ånd.
Den hellige ånd minner oss om Jesus
Paven siterte fra katekismen: «Den Hellige Ånd […] minner den bedende Kirke om Kristus, [og] fører den også til hele sannheten og inspirerer nye formuleringer av troen, formuleringer som gir uttrykk for Kristi ufattelige mysterium slik det virker i Hans Kirkes liv, sakramenter og sendelse» (KKK 2625).
Den hellige ånd minner Kirken om Jesus. Jesus selv sa jo at det ville være slik: «Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere» (Joh 14,26). Det er ikke hukommelsesteknikker det dreier seg om, men om følgende: «De kristne minner om Jesus ved å ham nærværende på ny; og fra ham, fra hans Ånd mottar de ‘dyttet’ for å gå, for å forkynne, for å tjene. I bønnen dykker den kristne ned i Guds mysterium, han som elsker alle, den Gud som ønsker at evangeliet skal forkynnes for alle. Gud er alles Gud.»
Samme bønneerfaring som de første kristne
«Gud gir kjærlighet, Gud ber om kjærlighet. Dette er troslivets mystiske rot. I bønn opplever vi det samme, både de første kristne og vi nå. mange århundrer etterpå. Ånden besjeler alt. Og de kristne som ikke kvier seg for å vie tid til bønn kan gjøre Paulus’ ord til sine: ‘Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg’ (Gal 2,20). Bønn gjør deg bevisst dette. Kun i tilbedende stillhet erfarer man hele sannheten i disse ordene. […] Slik bønn er Åndens levende ild, som gir styrke til vitnesbyrd og misjon.»
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn
15. Jomfru Maria, bedende kvinne
