Bønn: 38. Jesu påskebønn for oss
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 16. juni ble det lest fra Markusevangeliet:
Da de kom til et sted som heter Getsemane, sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!» […] Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Mark 14,32.35–36 fra Bibel 2011)
Jesu frelsende bønn i Getsemane og på Golgata
Bønn er noe av det mest karakteristiske ved Jesu liv, slik vi har sett i denne katekeseserien. «Jesus fordyper seg i bønn, for dialogen med Faderen er den glødende kjernen i hele hans eksistens.»
Ved hans lidelse og død fortetter bønnen seg enda mer og blir enda mer intens. Vi er her ved kjernen i all kristen forkynnelse. Jesu lidelse og død kaster lys over alt annet i hans liv. Jesus var ikke en filantrop som tok seg av andres lidelser og sykdom; han var og er mye mer. «I ham er det ikke bare godhet: Det er noe mer, nemlig frelsen, og ikke bare frelse nå og da – frelse fra en sykdom eller fra en vanskelig stund – men den totale frelse, den messianske frelse, den som gjør at vi håper på livets endegyldige seier over døden.»
I Getsemane
I Getsemane er hans bønn dramatisk. Mørket rundt ham blir tettere og tettere, og han er grepet av «angst og gru». Nettopp da vender han seg til Gud med et «Abba» (jf. Mark 14,36). Det betyr «Pappa» på arameisk og uttrykker fortrolighet og tillit.
På korset
Også på korset ber Jesus. Det er aldeles mørkt. Gud er taus. Men igjen kommer et «Far» over Jesu lepper: «Det er den mest dristige bønnen, for på korset er Jesus den absolutte forbeder: Han ber for de andre, han ber for alle, selv for dem som dømmer ham, og det uten at noen, bortsett fra en stakkars forbryter, stiller seg ved hans side. Alle er mot ham, eller likegyldige, den forbryteren er den eneste som anerkjenner makten. ‘Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør’ (Luk 23,34). Midt i dramaet, med grufulle smerter i sjel og kropp, ber Jesus med Salmenes ord; sammen med verdens fattige, særlig med dem som er glemt av alle, uttaler han de tragiske ordene fra Salme 22: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ (vers 2).»
«Alt, alt er bønn, i korsets tre timer.» «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (Luk 23,46). Og med oppstandelsen bønnhører Faderen Sønnen.
På korset ba Jesus for meg
Hver av oss kan si: «På korset ba Jesus for meg». Jesu bønn er alltid med oss. Dette er det aller vakreste å huske fra denne katekeseserien. «Å huske den nåde at ikke bare vi ber, men at vi så å si er blitt ‘bedt’, vi er allerede blitt tatt imot i Jesu dialog med Faderen, i Den hellige ånds samfunn.»
***
Hele katekesen på engelsk og andre språk
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn
15. Jomfru Maria, bedende kvinne
16. Den nyfødte Kirkens bønn
17. Velsignelse
18. Bønn om hjelp
19. Forbønn
20. Takksigelsesbønn
21. Lovprisningsbønn
22. Bønn med de hellige skriftene
23. Å be i liturgien
24. Å be i dagliglivet
25. Bønn og Den hellige treenighet. 1
26. Bønn og Den hellige treenighet. 2
27. Å be i fellesskap med Maria
28. Å be i fellesskap med helgenene
29. Kirken, bønnens læremester
30. Bønn i ord
31. Meditasjon
32. Kontemplativ bønn
33. Bønnens kamp
34. Distraksjon, tørke og akedi
35. Vissheten om å bli hørt
36. Jesus, forbildet og sjelen i all bønn
37. Å holde ut i kjærlighet