Angelus: Alt dette onde kommer innenfra

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 29. august var evangelieteksten:

[…] Derfor spurte fariseerne og de skriftlærde ham: «Hvorfor følger ikke disiplene dine overleveringen fra de gamle, men spiser med urene hender?» […] «Hør på meg alle, og forstå! Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Nei, det er det som går ut fra mennesket, som gjør mennesket urent […] For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.» (Mark 7,1-8a.14-15.21-23 fra Bibel 2011)

Før angelusbønnen sa pave Frans:

Vaske hendene?

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dagens evangelium finner vi noen skriftlærde og fariseere som undrer seg over Jesu holdning. De er forarget fordi disiplene hans spiser uten først å ha gjennomført de tradisjonelle renselsene. De tenker for seg selv: «Denne handlemåten strider mot god religiøs skikk og bruk» (Mark 7,2–5).

Vaske hjertet

Også vi kan spørre oss: Hvorfor legger ikke Jesus og disiplene hans vekt på disse overleveringene? I grunnen er det ikke noe galt i dem, det er gode rituelle vaner – enkle renselser før man spiser. Hvorfor er ikke Jesus opptatt av dem? Fordi for ham er det viktig å bringe troen tilbake i sentrum. Dette ser vi til stadighet i evangeliet. Og fordi han vil unngå en fare, både for disse skriftlærde og for oss: at vi kan komme til å overholde ytre formaliteter og la troens kjerne komme i annen rekke.

Også vi «sminker» ofte vår sjel. Ytre formaliteter uten troens kjerne: Dette er en fare. Dette er skinnreligiøsitetens fare: å ta seg godt ut utvendig og forsømme hjertets renselse. Det finnes alltid en fristelse til å «fikse Gud» med en eller annen form for ytre fromhet, men Jesus nøyer seg ikke med slik gudsdyrkelse. Jesus ønsker ikke skinn, han ønsker en tro som når helt fram til hjertet.

Det skadelige kommer ikke utenfra, men innenfra

Og like etterpå kaller han da også folkemengden til seg for å ytre en stor sannhet: «Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent» (vers 15). Det er derimot «innenfra, fra menneskehjertet,» alt ondt kommer (vers 21). Dette er revolusjonære ord, for etter datidens mentalitet tenkte man gjerne at visse typer mat eller ytre kontakt gjorde en uren. Jesus snur perspektivet: Det er ikke det som kommer utenfra som er skadelig, men det som kommer innenfra.

Ikke kast bort tid med å skylde på andre

Kjære brødre og søstre, dette angår også oss. Ofte tenker vi at det onde hovedsakelig kommer utenfra: fra andres oppførsel, fra dem som tenker dårlig om oss, fra samfunnet. Hvor ofte beskylder vi vel ikke de andre, samfunnet, verden, for det som skjer oss! Det er alltid «de andres» skyld: folk, de som styrer og steller, uflaks og så videre. Tilsynelatende kommer problemene alltid utenfra. Og vi tilbringer tiden med å fordele skyld; men å bruke tid på å beskylde andre er bortkastet tid. Vi blir sinte, bitre og holder Gud langt borte fra vårt hjerte. Akkurat som de menneskene i evangeliet som klager, blir forarget, driver polemikk og ikke vil ta imot Jesus. Når man syter og klager, kan man ikke virkelig være religiøs: Klaging forgifter oss og fører oss opp i sinne, nag og tristhet – tristheten i et hjerte som lukker dørene for Gud.

Begynn med deg selv

La oss i dag be Herren om å fri oss fra å skylde på andre – som barn: «Nei, det var ikke jeg! Det var noen andre …» – La oss be om den nåde ikke å kaste bort tid på å skitne til verden med klaging, for det er ikke kristelig. Jesus inviterer oss snarere til å ta utgangspunkt i vårt eget hjerte når vi betrakter livet og verden. Om vi ser inn i oss selv, finner vi nesten alt det vi avskyr der inne. Og det er når vi ber Gud oppriktig om å rense vårt hjerte, at vi virkelig begynner å gjøre verden renere. For det finnes en ufeilbarlig måte å overvinne det onde: ved å begynne med å beseire det inni en selv.

Anklag deg selv

Når man spurte de første kirkefedrene, munkene: «Hva er veien til hellighet? Hvordan er det jeg må begynne?» sa de at første skritt var å beskylde seg selv: Beskyld deg selv. Hvor mange av oss er i stand til å beskylde seg selv i løpet av dagen, i løpet av uka? «Ja, den ene og den andre har gjort det og det mot meg. Det er barbarisk …». Men jeg selv? Jeg gjør det samme, eller på en litt annen måte … Det er en visdom: å lære å beskylde seg selv. Prøv å gjøre det, det vil gjøre det godt. Meg gjør det godt, når jeg makter å gjøre det, men det gjør alle godt, det vil gjøre alle godt.

Bønn

Må jomfru Maria, som ved sitt rene hjerte forandret historien, hjelpe oss å rense vårt eget hjerte, idet vi framfor alt overvinner den last det er å anklage andre og klage på alt.

***

Les også:
5 små ord til besvær: synd, skyld, skam, sinne og sorg. Av Rory Mulligan S.M.