Galaterbrevet: 4. Moseloven

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 11. august ble det lest i tredje kapittel i Galaterbrevet:

Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. […] Hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven. Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet. (Gal 3,19.21–22 fra Bibel 2011)

Må kristne overholde Moseloven?

Blant galaterne er det kommet folk som sprer uro og som motsier Paulus. De hevder at galaterne må overholde Moseloven, Paulus sier derimot at «blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven» (Gal 5,18). Paulus hadde diskutert dette spørsmålet, som angikk ikke bare galaterne, men også andre kristne menigheter, med de andre apostlene under møtet i Jerusalem. Peter hadde da bemerket: «Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?» (Apg 15,10). Og sammen hadde apostlene erklært at: «Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse helt nødvendige tingene, at dere holder dere borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor» (Apg 15,28–29).

Før Kristus var loven nødvendig

Med «loven» mener Paulus vanligvis Moseloven. Før Kristus var loven nødvendig. Overholdelse av loven sikret folket paktens goder og den spesielle forbindelsen med Gud. Femte Mosebok sammenfatter: «Herren vil igjen glede seg over deg til ditt beste, slik som han gledet seg over dine fedre, så sant du lyder Herren din Guds røst og holder hans bud og forskrifter som er skrevet i denne lovboken, og så sant du vender om til Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel» (5 Mos 30,9–10).

Pakten med Abraham bygde på Guds løfte, ikke på loven

Paulus forklarer galaterne at pakten med Gud ikke henger uoppløselig sammen med Moseloven. Et element han trekker frem er at Guds pakt med Abraham var basert på tro på løftets oppfyllelse, og ikke på overholdelse av loven. Loven var ikke engang kommet på Abrahams tid – den kom først hundrevis av år senere. Paulus skriver: «Det jeg sier, er: En pakt som Gud først har gjort gyldig [med Abraham], blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere [med Moses], slik at løftet settes ut av kraft. Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham» (Gal 3,17–18).

Paulus er ikke imot Moseloven. Han mener at den er av guddommelig opphav og har en bestemt rolle i frelseshistorien. Men loven gir ikke liv, den tilbyr ingen oppfyllelse av løftet.

«Loven er en vei, den bringer deg mot møtet med Kristus», sa paven. Noe lignende står i Katekismen (708): «Loven ble av Gud gitt som en ‘pedagog’ for å føre folket til Kristus (Gal 3, 24)». «Pedagog» fra Gal 3,24 har som grunnbetydning «slave som følger en gutt til og fra skolen». «Vokter» står det i Bibel 2011.

Kristenlivets radikale nyhet

Den som tror på Jesus er kalt til å leve i Den hellige ånd, som setter oss fri fra loven og oppfyller loven etter kjærlighetsbudet.

***

Hele katekesen på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Introduksjon
2. Paulus, en ekte apostel
3. Det finnes bare ett evangelium