Angelus: Tjener det til det gode?

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Evangelieteksten søndag 26. september, som for øvrig var Verdensdagen for migranter og flyktninger, var:

Johannes sa til ham: «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke var i følge med oss.» Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, kan straks etter si noe vondt om meg. Den som ikke er mot oss, er med oss. […] Om hånden din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, til ilden som aldri slukner […] (Mark 9,38–43.45.47–48 fra Bibel 2011)

Her følger det paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dagens evangelium er det en kort ordveksling mellom Jesus og apostelen Johannes, som snakket på vegne av hele gruppen av disipler. De hadde sett en mann som drev ut onde ånder i Herrens navn, men hadde forsøkt å hindre ham fordi han ikke tilhørte deres gruppe. Da ber Jesus dem ikke legge hindringer i veien for dem som gjør godt, for de bidrar til å virkeliggjøre Guds plan (jf. Mark 9,38–41). Så formaner han dem: I stedet for å inndele folk i gode og onde er vi alle kalt til å våke over vårt hjerte, for ikke selv å falle for det onde og lokke andre til fall (jf. versene 43.45.47–48).

Det er fristende å stenge seg inne

Jesu ord avdekker altså en fristelse og byr på en formaning. Fristelsen er innestengthet. Disiplene ønsket å hindre en god gjerning bare fordi det mennesket som utførte den ikke tilhørte deres gruppe. De tror at de har «enerett på Jesus», og at de er de eneste som har lov til å arbeide for Guds rike. Men slik ender de opp med å føle seg som yndlinger, de betrakter andre som fremmede og blir fiendtlig innstilt overfor dem. Brødre og søstre, all innestengthet får oss til å holde annerledestenkende på avstand, og dette er, som vi vet, roten til mange onder i historien: til enevelde som ofte har avfødt diktaturer og til mye vold overfor dem som ikke er som vi selv.

Innestengthet i Kirken

Men det er også nødvendig å våke over innestenghthet i Kirken. For djevelen, som er splitteren – det er det ordet «djevel» betyr, «han som splitter» – vekker alltid mistanker i den hensikt å splitte og utestenge folk. Han er en kløktig frister, og det kan gå som med disse disiplene, som til og med utelukker mannen som hadde jaget bort djevelen selv! I stedet for å være ydmyke og enkle fellesskap kan også vi iblant fremstå som «de flinkeste i klassen» og holde andre på avstand; i stedet for å forsøke å vandre sammen med alle, viser vi fram vårt «trossertifikat»: «Jeg er troende», «jeg er katolikk», «jeg tilhører den og den foreningen»; de andre, stakkars, gjør ikke det. Dette er en synd. Å vise fram et «trossertifikat» for å dømme og utestenge. La oss be om nåde til å overvinne fristelsen til å dømme og sette andre i bås, og måtte Gud bevare oss fra «reir-mentalitet», altså det at vi nidkjært bevokter vår egen lille selvgode gruppe: presten med sine lojale tilhengere, pastoralarbeidere som stenger seg inne for å unngå inntrengere, bevegelser og foreninger med deres spesielle nådegave, og så videre. Lukkede. Alt dette risikerer å gjøre kristne fellesskap til steder for splittelse, ikke for samhørighet. Den hellige ånd ønsker ikke innestengthet; han ønsker åpenhet, åpne fellesskap der det er plass til alle.

Formaning: Hugg av det som lokker deg til fall!

I evangeliet følger så Jesu formaning: Pass på dere selv i stedet for å dømme alt og alle! For det er fare for at vi er strenge mot andre og overbærende mot oss selv. Og Jesus formaner oss til ikke å inngå noen pakt med den onde. Han anvender slående bilder: «Om det er noe i deg som lokker deg til fall, så hugg det av» (jf. versene 43–48). Om det er noe som er til skade for deg, så hugg det av! Han sier ikke: «Om det er noe som lokker deg til fall, så stopp opp, tenk over saken og forbedre deg litt …». Nei: «Hugg det av! Straks!» Jesus er radikal her, krevende, men til beste for oss, som en god lege. Enhver avhugging, enhver beskjæring hjelper oss å vokse bedre og bære frukt i kjærlighet.

Så la oss spørre oss: Hva i meg strider mot evangeliet? Hva ønsker Jesus, helt konkret, at jeg skal hugge vekk fra mitt liv?

Bønn

La oss be Den uplettede jomfru om å hjelpe oss å ønske andre velkommen og å våke over oss selv.

***

Etter angelusbønnen minnet pave Frans om at det var Verdensdagen for migranter og flyktninger med tema «Underveis mot et stadig større vi».