Galaterbrevet: 8. Vi er Guds barn
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 8. september ble følgende lest:
Dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet. (Gal 3,26–29 fra Bibel 2011)
Kristne er Guds barn i Kristus
«Dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus», skriver Paulus. At vi kristne virkelig er Guds barn og hans arvinger tar vi kristne gjerne for gitt. Men det gir stor grunn til takknemlighet. «Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!» skriver evangelisten Johannes (jf. 1 Joh 3,1–2).
Sant nok er alle mennesker barn av den ene Skaper. Men ved dåpen og troen blir vi Guds barn «i Kristus Jesus»: Det er dette «i Kristus Jesus» som er det helt nye. «Jesus er blitt vår bror, og ved sin død og oppstandelse har han forsonet oss med Faderen. Den som i tro tar imot Krisus, blir ved dåpen ‘kledd’ i ham og i verdigheten som Guds barn» (jf. Gal 3,27).
Døpte deltar i Jesu mysterium
For Paulus betyr det å være døpt virkelig å delta i Jesu mysterium. Til romerne skriver han for eksempel at i dåpen dør vi og begraves med Kristus for å kunne leve med ham (jf. Rom 6,3–14). Dåpen formidler oss den nåde å «delta i Jesu død og oppstandelse. Dåpen er altså ikke en rent ytre ritus. De som mottar dåpen blir forvandlet dypt inne i seg, i sitt innerste vesen, og får et nytt liv i eie, nettopp det som tillater dem å vende seg til Gud og påkalle ham som ‘Abba’, altså ‘pappa’.»
Det finnes en dyp enhet mellom alle døpte
Paulus hevder at vi i dåpen mottar en helt ny identitet, som er viktigere enn alle mulige forskjeller, det være seg etnisk-religiøse, sosiale eller kjønnslige forskjeller: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne.» Dette var og er revolusjonerende.
«Paulus sier at det finnes en dyp enhet mellom alle døpte, uavhengig av deres kår, uansett om de er menn eller kvinner. De er like, for i Kristus er hver av dem en ny skapning. Med sin kjærlighet virkeliggjør Gud en sann og vesentlig likhet, og alle ulikheter blir da sekundære i forhold til den verdighet som ligger i å være hans barn»
Kalt til å følge enhetens vei
Dessverre gjør vi ofte forskjell på folk, ofte uten engang å være oppmerksomme på det. Paven minnet om apostelen Jakobs eksempel på hvordan en rik og en fattig mann blir forskjellig mottatt (jf. Jak 2,1–5).
Vi bør søke å «konkretisere og tydeliggjøre hele menneskehetens kall til enhet i Kristus (Lumen gentium, 1). Alt det som fører til større forskjeller mellom menneskene, og kan hende skiller dem, har, for Guds ansikt, ingen virkelig betydning lenger, takket være frelsen fullbyrdet i Kristus. Det som teller er tro, tro som virksomt følger den enhetens vei som Den hellige ånd viser. Det er vårt ansvar å vandre på denne likhetens vei med besluttsomhet.»
***
Hele katekesen på engelsk og andre språk
Sammendrag på norsk av alle katekesene i denne serien:
1. Introduksjon
2. Paulus, en ekte apostel
3. Det finnes bare ett evangelium
4. Moseloven
5. Lovens forberedende verdi
6. Farene ved loven
7. Uforstandige galatere
8. Vi er Guds barn
9. Livet i troen
10. Kristus har frigjort oss
11. Kristen frihet: universalgjær for frigjøring
12. Frihet realiseres i kjærlighet
13. Åndens frukt
14. Å vandre i Ånden
15. Ikke la tretthet få overhånd