Angelus: Det første budet

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 31. oktober var evangelieteksten:

En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» […] (Mark 12,28-34 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Hvilket bud er det første av alle?

Kjære brødre og søstre, god dag!

Dagens evangelium forteller om en skriftlærd som gikk bort til Jesus og spør: «Hvilket bud er det første av alle?» (Mark 12,28). Jesus svarer ved å sitere Skriften og erklærer at det første bud er å elske Gud; av dette følger så det andre, som en naturlig konsekvens: å elske sin neste som seg selv (jf. versene 29–31). Etter å ha hørt dette svaret, ikke bare anerkjenner den skriftlærde at det er riktig, men han gjør det ved å gjenta Jesu ord nesten ordrett: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: […] Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer» (versene 32–33).

Drøvtygging

Vi kan stille oss følgende spørsmål: Hvorfor følte denne skriftlærde, i sin bifallsytring behov for å gjenta Jesu ord? Denne gjentagelsen synes enda mer overrraskende når vi tar i betraktning at dette er Markusevangeliet, som er i en meget kortfattet stil. Hva kan da denne gjentagelsen bety? Denne gjentagelsen er en lære for alle oss som lytter. For Herrens Ord kan ikke mottas som en hvilken som helst nyhetsmelding. Herrens Ord må vi gjenta, tilegne oss og hegne om. I klostertradisjonen brukes et dristig, men meget konkret uttrykk: Guds Ord må «drøvtygges». «Å drøvtygge» Guds Ord. Det er så næringsrikt at det må få slippe til overalt i vårt liv, kan vi si: Det må dra med seg hele vårt hjerte, hele vår sjel, hele vårt sinn og hele vår kraft. Guds Ord må gjenlyde, gi gjenlyd på gjenlyd inne i oss. Når dette indre, gjentagende ekkoet er til stede, betyr det at Herren bor i hjertet. Og han sier til oss, som til den aktverdige skriftlærde i evangeliet: «Du er ikke langt borte fra Guds rike» (vers 34).

Vi kan være levende oversettelser av det levende Ordet

Kjære brødre og søstre, snarere enn dyktige bibelkommentatorer søker Herren lydhøre hjerter som tar imot hans Ord og lar seg forandre av det. Det er derfor det er så viktig å bli fortrolig med evangeliet. Ha det alltid tilgjengelig, ta det med deg, gjerne i lommeformat, for å kunne lese det om og om igjen og la det begeistre deg. Når vi gjør det, kommer Jesus, Guds Ord, inn i vårt hjerte og vi blir fortrolige med ham og bringer frukt i ham. La oss ta dagens evangelietekst som eksempel: Det er ikke nok å lese den og forstå at vi må elske Gud og vår neste. Det er nødvendig at dette budet, «det store budet», gjenlyder i oss, at det opptas i oss, at det blir vår samvittighets røst. Da blir det ikke liggende dødt og maktesløst i en skuff i vårt hjerte; da får Den hellige ånd dette Ordets frø til å spire i oss. Og Guds Ord er virksomt, det er stadig i bevegelse, det er levende og virkekraftig (jf. Hebr 4,12). Slik kan hver av oss bli en «oversettelse». Ikke en gjentagelse, men en levende, annerledes og original oversettelse av det ene Kjærlighetsordet som Gud gir oss. Dette ser vi for eksempel i helgenenes liv: Ingen er lik den andre, alle er forskjellige, men alle med det samme Guds Ord.

Har jeg elsket i dag?

Så la oss i dag ta eksempel av denne skriftlærde. La oss gjenta Jesu ord, la dem gjenlyde i oss: «Elske Gud av hele mitt hjerte og av hele min sjel og av hele mitt sinn og av all min kraft og min neste som meg selv». Og la oss spørre oss selv: Gir dette budet virkelig retning til hele mitt liv? Gjenspeiles det i mitt daglige liv? Det vil gjøre oss godt om vi i kveld før vi sovner å ransake vår samvittighet i lys av dette Ordet, å se om vi har elsket Herren i dag og om vi har gjort noe godt mot dem som vi møtte. Må ethvert møte romme noe godt, lite grann kjærlighet, som kommer fra dette Ordet. I jomfru Maria ble Guds Ord til menneske. Må hun lære oss å ta imot evangeliets levende ord i vårt hjerte.