Josef: 1. Den hellige Josef og hans miljø

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Onsdag 17. november holdt pave Frans sin første katekese om Josef. Først ble følgende bibeltekst lest opp:

Du, Betlehem, Efrata,
minst blant slektene i Juda!
Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme.
[…]
Derfor skal han overgi dem,
helt til tiden er kommet da hun som skal føde, har født.
Da skal resten av hans brødre
komme tilbake til Israels barn.
Han skal stå og gjete i Herrens kraft,
i Herren sin Guds høye navn.
[…]
Og han skal være fred.
(Mi 5,1–4 fra Bibel 2011)

Josef kan hjelpe oss i vår krisetid

Den 8. desember 2020 var det 150 år siden den salige Pius IX erklærte Josef til vernehelgen for Den katolske kirke. I den anledning skrev pave Frans et apostolisk brev, Patris corde, og utropte et Josefsår. Nå som Josefsåret går mot slutten, ønsker paven mer oppmerksomhet om den store vernehelgenen:

«Vår tid er preget av en verdensomfattende og mangefasettert krise. Aldri før som nå kan han [Josef] være oss til støtte, trøst og rettledning. Derfor har jeg bestemt meg for å vie ham en katekeserekke, ment som en hjelp til å la oss opplyse av hans eksempel og av hans vitnesbyrd.»

Navnet: Josef

I Bibelen er det flere enn ti menn som heter Josef. Den viktigste av de gammeltestamentlige er sønnen til Josef og Rakel – han som ble kastet i en brønn, solgt av sine brødre, endte opp i Egypt og fikk rang nest etter farao (jf. 1 Mos 37–50).

Det hebraiske navnet Josef betyr «måtte Gud la vokse» og «måtte Gud forøke». Det er både et ønske og en velsignelse ut fra tillit til Guds forsyn, især med tanke på fruktbarhet og barns oppvekst. Navnet avslører et vesentlig trekk ved personligheten til Josef fra Nasaret: «Han er et menneske fullt av tro på Gud og hans forsyn.» Alt det vi hører Josef gjøre i evangeliet er diktert av vissheten om at Gud «sørger for vekst», at Gud «øker», at Gud «legger til», altså at Gud ser til iverksettelsen av sin frelsesplan. I dette ligner Nasarets Josef for øvrig på Egypts Josef.

Stedene: Betlehem og Nasaret

I det gamle testamente kalles Betlehem iblant for Efrat, etter en stamme som slo seg ned der, og det kalles også Beth Lechem, som betyr både «Brødhus» og «Kjøtthus» (på arabisk) sannsynligvis på grunn av at det er mange geiter og sauer i området – de første vitnene til Jesu fødsel var gjetere (jf. Luk 2,8–20). Brød og kjøtt viser til eukaristimysteriet: Jesus er det levende brød kommet ned fra himmelen (jf. Joh 6,51).

I Ruts bok leser vi om Rut, som blir med svigermoren Noomi til Betlehem og får barn der. Hun blir oldemor til kong David, og Josef er av Davids ætt. Om Betlehem forutsier profeten Mika følgende: «Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme.» (Mi 5,1).

Jerusalem er Herrens elskede, hellige by. Men når han blir menneske, er det – Betlehem og Nasaret – to byer i utkanten han velger.

Jesu oppsøker stadig utkanten: det onde og det vonde

Guds valg av Betlehem og Nasaret sier oss at Gud har en forkjærlighet for alt det som ligger i utkanten. Han fortsetter stadig å åpenbare seg i utkanten. «Jesus søker opp syndere, går inn i deres hjem, snakker med dem, kaller dem til å vende om.» Og han søker også opp dem som ikke gjør ondt, men har det vondt: «de syke, de sultne, de fattige, de siste». «Herren kjenner periferiene i vårt hjerte, vår sjel, vår samfunn, vår familie, altså den litt mørke delen av oss selv som vi ikke viser frem, kanskje av skam.»

Ta utgangpunkt i periferien

Sentrum og periferi har vi også i dag, i vårt samfunn. «Og Kirken vet at det er med utgangspunkt i periferien at den er kalt til å forkynne det gode budskap. Josef, en tømmermann fra Nasaret som stoler på Guds plan for hans trolovede og ham selv, minner Kirken om å feste blikket på det som verden med vilje overser. I dag lærer Josef oss dette: ‘Ikke se på det som verden lovpriser, se heller inn i hjørnene, se på skyggene, se på periferiene, se på alt det som verden ikke vil vite av’.» Han lærer oss å rette blikket mot det som virkelig er vesentlig. Det kreves en tålmodig skjelningsprosess. Pave ønsker at hele Kirken skal bli seende, og at den skal be Josef om å gå i forbønn for oss..

«Måtte dere i Josef finne et vitne og en beskytter å se hen til» sier paven til alle i «verdens mest glemte geografiske periferier» og til dem som lever i «eksistensielt marginale situasjoner».

Forbønn

Paven avsluttet med følgende bønn:

Hellige Josef,
du som alltid stolte på Gud,
og lot hans forsyn styre deg i dine valg,
lær oss å basere oss mindre på våre planer
og mer på hans kjærlighetsplan.
Du som kommer fra utkanten,
hjelp oss å forvandle vårt blikk
og foretrekke det som verden forkaster og forviser ut i randen.
Trøst dem som føler seg ensomme,
og støtt dem som i det stille arbeider
med å forsvare menneskeliv og menneskeverd.
Amen.

***

Hele katekesen på svensk og på engelsk og andre språk