Josef: 2. Josef i frelseshistorien

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Følgende bibeltekst ble lest før katekesen onsdag 24. oktober:

Etter bortføringen til Babylon fikk Jojakin sønnen Sjealtiel, Sjealtiel fikk Serubabel, Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, Eljakim fikk Asor, Asor fikk Sadok, Sadok fikk Akim, Akim fikk Eliud, Eliud fikk Eleasar, Eleasar fikk Mattan, Mattan fikk Jakob, og Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus. (Matt 1,12–16 fra Bibel 2011)

Josefs stamtre

Jesus ble ifølge evangeliene holdt for å være «Josefs sønn» (jf. Luk 3,23; 4,22; Joh 1,45; 6,42) og «tømmermannens sønn» (Matt 13,55; jf. Mark 6,3). Både Matteus og Lukas oppgir ættetavler for Josef. Det tydeliggjør at Jesus er en historisk person. Matteus, som henvender seg mest til jødekristne, starter med Abraham og fortsetter ned til Josef – «Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus» (1,16). Lukas derimot begynner med Jesus, som «ble holdt for å være sønn av Josef» og stiger så oppover helt til Adam (3,23). Begge evangelistene presenterer altså Josef som Jesu jordiske, ikke-biologiske far.

Josef, den betydelige ubetydelige

Matteus hjelper oss å forstå at den tilsynelatende ubetydelige Josef har en viktig rolle i frelseshistorien, at han er en hovedperson som holder seg i bakgrunnen. «Våre liv er sammenvevd og blir opprettholdt av vanlige mennesker – vanligvis bortglemt – som ikke er å finne i nyhetsoverskrifter […] Med små daglige gester viser mange fedre, mødre, bestefedre, bestemødre og lærere våre barn hvordan man ved å tilpasse sine vaner, løfte blikket og stimulere bønnelivet kan møte en krise og gjennomgå den. Mange mennesker ber, ofrer og går i forbønn, til beste for alle» (Patris corde, innledningen). Josef, som gjør så lite av seg, er der for andre, han støtter, veileder og går i forbønn. Han minner oss om at de som tilsynelatende bare spiller annenfiolin er meget viktige i frelseshistorien. Verden trenger dem!

Josef beskytter Jesus og Maria

Josef våker over Jesus og Maria, og han våker derfor også over Kirken. Han er «Kirkens vernehelgen, for Kirken er fortsettelsen av Kristi kropp i historien, og Kirkens morskap antydes i Marias morskap. Ved å beskytte Kirken […] fortsetter Josef å beskytte barnet og barnets mor» (Patris corde, 5).

«Er jeg min brors vokter?» (1 Mos 4,9) svarte Abel da Gud ba ham gjøre rede for sin brors liv. Josef er det store svaret på denne fortellingen. «Det er som han, med sitt liv, ønsker å si oss at vi er kalt til alltid å føle oss som voktere for våre søsken, voktere for dem som settes til å være ved vår side, for dem som Gud betror oss gjennom mange forskjellige omstendigheter.»

Samhørighet

Vårt samfunn er blitt beskrevet som «flytende». «Gassformig» er enda mer treffende, mente paven. Vi trenger å bli minnet om viktigheten av relasjoner, om at vårt liv inngår i en sammenheng. Nettopp det gjør Josefs historie. Når evangeliet forteller oss om Jesu stamtre, er det blant annet for å minne oss om at «vårt liv består av relasjonsbånd som går forut for oss og som ledsager oss». «Da Guds Sønn kom til verden, valgte han båndenes vei, historiens vei: Han steg ikke ned til verden ved magi.»

Bønn

Mange mennesker sliter med relasjoner og føler seg ensomme og maktesløse. Paven avsluttet katekesen med en bønn som kan «hjelpe både dem og oss alle å finne en forbundsfelle, venn og støttespiller i Josef»:

Hellige Josef,
du som vernet om dine bånd til Maria og Josef,
hjelp oss å pleie våre relasjoner.
Må ingen oppleve den følelse av forlatthet
som kommer av ensomhet.
Må hver enkelt av oss forsone seg med sin egen historie,
med dem som er gått foran oss,
og selv i feil som er blitt gjort
innse at også slik fant Guds forsyn innpass,
og det onde fikk ikke siste ord.
Vis deg som venn for dem som har mest å slite med,
og støtt oss underveis,
slik du støttet Maria og Jesus i deres vanskelige stunder.
Amen.

***

Hele katekesen på svensk og på engelsk og andre språk