Josef: 6. Josef, Jesu fosterfar

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før pave Frans’ katekese 5. januar ble følgende lest:

En Herrens engel viste seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt 1,20–21 fra Bibel 2011)

Josef er Jesu fosterfar

Evangelistene Matteus og Lukas presenterer Josef som Jesu fosterfar, ikke som biologisk far. Matteus avslutter sin oppramsing av slektsledd med: «Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus» (1,16). Lukas skriver at Jesus «ble holdt for å være sønn av Josef» (3,23).

Adopsjon var vanlig i Østen

Adopsjon var temmelig utbredt i Østen før i tiden. I Israel ble det praktisert levirat: «Om brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha fått en sønn, skal hans enke ikke gifte seg med en utenfor slekten, med en fremmed. Hennes svoger skal gå inn til henne og gjøre sin plikt som svoger gjennom å ta henne til kone. Den første sønnen hun føder, skal bære videre den avdøde brorens navn, så navnet ikke blir utslettet i Israel» (5 Mos 25,5–6). Juridisk sett var det den avdøde som var barnets far.

Navn og navngiving

En persons navn uttrykte identitet. Å endre navn betydde å endre personen. Gud endret «Abram» til «Abraham», som betyr «far til mange» og forklarte: «for jeg gjør deg til far for mange folkeslag» (1 Mos 17,5). Jakob blir «Israel», som betyr «den som kjemper med Gud», for han hadde kjempet med Gud for å få hans velsignelse (jf. 1 Mos 32,28; 35,10).

Ved å gi navn uttrykte man autoritet over det eller den som fikk navn. Det ser vi for eksempel da ga Adam navn til alle dyrene (jf. 1 Mos 2,19–20).

Gud sier til Josef hva Marias sønn skal hete, nemlig «Jesus», som betyr «Herren frelser», slik engelen forklarer: «Han skal frelse sitt folk fra deres synder» (Matt 1,21). Josef gir så dette navnet til den nyfødte.

Adopsjon og lignende

Folk kan velge å opptre som og virkelig bli far eller mor til et barn som biologisk sett ikke er deres, for eksempel ved adopsjon: «Ingen blir født som far; far blir man. Ikke bare ved å sette et barn til verden, men ved å dra omsorg for det på en ansvarlig måte. Hver gang noen påtar seg ansvaret for et annet menneskes liv, utøver vedkommende på sett og vis farskap overfor det mennesket» (Patris corde, 7).

Et slikt valg, som Josef tok, uttrykker en av de høyeste former for kjærlighet og farskap og morskap. Det er ikke noe annenklasses over det.

Lave fødselstall

Mange par vil ikke ha barn, eller de ønsker seg høyst ett barn. Noen skaffer seg heller hunder eller katter. Men uten farskap og morskap blir vi «mindre», vi taper i menneskelighet.

«Å få barn er alltid en risiko, ja, enten det skjer ad naturlig vei eller ved adopsjon. Men det er mer risikabelt ikke å ha barn. Det er mer risikabelt å fornekte farskap, å fornekte morskap, reelt eller åndelig.»

Bønn

Hellige Josef,
du som elsket Jesus som en far,
vær nær de mange barn som ikke har noen familie
og som ønsker seg en pappa og en mamma.
Hjelp de ektepar som ikke kan få barn,
og la dem ved denne lidelse oppdage en større plan.
Sørg for at ingen er uten et hjem, uten menneskelige bånd,
noen som tar seg av dem;
og helbred egoismen til dem som lukker seg for livet,
slik at de åpner sitt hjerte for kjærlighet.

***

Hele katekesen på svensk og på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Den hellige Josef og hans miljø
2. Josef i frelseshistorien
3. Josef, Marias rettskafne mann
4. Josef, en stillhetens mann
5. Josef, en forfulgt og modig migrant