Angelus: Jesu forklarelse og disiplenes søvnighet

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 13. mars var evangelieteksten:

[Jesus tok] med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. […] (Luk 9,28–36 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

Andre søndag i fasten forteller evangeliet om Jesu forklarelse (jf. Luk 9,28–36). Mens han er oppe på et høyt fjell og ber, får han et annet utseende, klærne blir blendende hvite, og i lyset av hans herlighet viser Moses og Elia seg og taler om den påske som venter ham i Jerusalem, altså om hans lidelse, død og oppstandelse.

De tre disiplene var sovnet

Vitner til denne usedvanlige hendelsen er apostlene Peter, Johannes og Jakob, som var gått opp på fjellet sammen med Jesus. Vi forestiller oss at de gjorde store øyne ved dette enestående synet. Slik må det sikkert ha vært. Men evangelisten Lukas bemerker at «Peter og de andre hadde falt i dyp søvn» og at da de «våknet» fikk de se Jesu herlighet (jf. vers 32). De tre disiplenes søvn er som en falsk tone her. De samme apostlene sovnet også senere, i Getsemane, under Jesu angstfulle bønn, da han hadde bedt dem våke (jf. Mark 14,37–41). Denne søvnigheten i slike viktige stunder er merkelig.

Som i Getsemane

Men ved oppmerksom lesning ser vi at det er før forklarelsen tar til at Peter, Jakob og Johannes sovner, altså nettopp mens Jesus er i bønn. Og dette gjentar seg i Getsemane. Dette var tydeligvis en bønn som varte lenge, i stillhet og indre samling. Vi kan tenke oss at til å begynne med ba også de, helt til de ble overmannet av tretthet, av søvn.

Hvor våkne er vi?

Brødre og søstre, denne malplasserte søvnen ligner kanskje på vår egen søvnighet, som faller over oss nettopp i øyeblikk som vi vet er viktige? Kanskje om kvelden, når vi ønsker å be, å være litt sammen med Jesus etter å ha vært opptatt med det ene og det andre hele dagen. Eller når det er tid for å veksle noen ord med familien, og vi ikke orker mer. Vi ønsker å være mer våkne, oppmerksomme og engasjerte, ikke å gå glipp av dyrebare anledninger, men vi klarer det ikke, eller vi klarer det bare delvis.

Ut av indre letargi

Fastetiden er en gunstig tid når det gjelder dette. I denne perioden ønsker Gud ønsker å vekke oss opp av vår indre letargi, av denne søvnighet som ikke lar Ånden ytre seg. For – dette bør vi legge oss på minne – det avhenger ikke av oss alene å holde vårt hjerte våkent: Det er en nåde, som vi må be om. Det viser de tre disiplene i evangeliet: De var flinke, de var blitt med Jesus opp på fjellet, men av egen kraft klarte ikke å holde seg våkne. Det samme skjer også oss. Men de våkner nettopp under forklarelsen. Vi kan tenke oss at det var Jesu lys som vekket dem. Likesom de trenger også vi Guds lys, som får oss til å se ting på en annen måte; det drar oss til seg, det vekker oss, det gjenoppliver ønsket om og kraften til å be, til å se inn i oss selv og til å vie tid til andre. Vi kan overvinne kroppens tretthet ved Guds Ånds kraft. Når vi ikke makter å overvinne den selv, må vi si til Den hellige ånd: «Hjelp oss, kom! Kom, Helligånd! Hjelp meg, jeg ønsker å møte Jesus, jeg ønsker å være oppmerksom, våken.» Be Den hellige ånd om å få oss ut av denne søvnigheten som forhindrer oss i å be.

La Herren lyse for oss

I denne fastetiden, etter dagens strev, vil det gjøre oss godt ikke å slå av lyset uten å være steget inn i Guds lys. Be litt før vi legger oss til å sove. La oss gi Herren mulighet til å overraske oss og gjenoppvekke vårt hjerte. Det kan vi gjøre for eksempel ved å åpne evangeliet og la Guds ord forundre oss, for Skriften lyser for våre steg og får vårt hjerte til å brenne. Eller vi kan se på Den korsfestede og undre oss over Guds vanvittige kjærlighet. Han blir aldri trett av oss og har makt til å forklare våre dager, til å gi dem en ny mening, et annet lys, et uventet lys.

Bønn

Må jomfru Maria hjelpe oss å holde vårt hjerte våkent for å kunne ta imot denne nådetiden som Gud tilbyr oss.