Alderdom: 8. En tro som henger sammen
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 4. mai ble det lest fra Andre Makkabeerbok:
Eleasar hette en av de fremste skriftlærde. Han var allerede høyt oppe i årene og hadde de edleste ansiktstrekk. […] [Han sa:] «Det er uverdig for en mann i min alder å være med på et slikt skuespill, som kunne få mange av de unge til å tro at den nittiårige Eleasar var gått over til hedenskapet. Hvis jeg hyklet for å leve en ganske kort stund til, ville jeg bli skyld i at de ble ført på avveier, og jeg ville føre skam og vanære over min alderdom. (2 Makk 6,18,24–25 fra Bibel 2011)
Eleasar levde under forfølgelsene på kong Antiokos Epifanes’ tid. «Hans skikkelse gir oss et vitnesbyrd om det spesielle forholdet som finnes mellom trofasthet i alderdommen og troens ære.»
Eleasar ville ikke late som om han fornektet sin tro
Etter påbud av kongen ble jødene tvunget til å spise offerkjøtt. Eleasar fikk mulighet til å late som om det var offerkjøtt han spiste, mens han i virkeligheten spiste noe annet. Men Eleasar ville ikke hykle; han ville ikke gå med på noe religiøst hykleri.
Banalisering av det ytre ødelegger det indre
Eleasar argumenterer slik: «å vanære sin tro i alderdommen, bare for å få leve en håndfull dager til, kan ikke sammenlignes med den arv som en bør etterlate de unge».
«Når et menneske som alltid har levd sin tro på en konsekvent måte så gir seg til å late som om det forkaster sin tro, må yngre generasjoner tro at hele troen har vært en forstillelse, et ytre dekke som man kan oppgi i den oppfatning at troen kan bevares i ens innerste. Slik er det ikke, sier Eleasar. En slik opptreden ærer ikke troen, heller ikke i Guds øyne. Og effekten av en slik ytre banalisering vil være ødeleggende for unge menneskers indre liv.»
For de unge vil da tro at trosutøvelse er irrelevant, at tro ikke har noen sammenheng med livet. Tro ville bli oppfattet som «sett med regler for oppførsel som kan simuleres eller dissimuleres etter behov.»
Den gnostiske fristelse
I de første århundrene var den heterodokse gamle gnosis en meget sterk og meget forførende felle for de kristne. Den hadde teorier nettopp om dette: at tro er en spiritualitet, ikke en praksis; en sinnsstyrke, ikke en livsform. Den mente at trofasthet og troens ære og verdighet ikke har noe å gjøre med hvordan man oppfører seg, med fellesskapets institusjoner, og med kroppens symboler.
Riktignok er det er en udiskuterbar sannhet at tro aldri kan innskrenkes til et sett med kostholdsregler eller sosial praksis; tro er noe annet. Men gnostisk radikalisering av denne sannheten miskjenner kristentroens realisme – «kristentro er ikke bare å si Credo, men å tenke Credo, å føle Credo, å gjøre Credo.»
En meget aktuell fristelse
Den gnostiske fristelsen er en av vår tids kjetterier. Det finnes en sterk tendens til å fremstille tro på en negativ måte, iblant med en slags «kulturell ironi», iblant med «fordekt marginalisering». Moderne gnostikere anser trosutøvelse som noe rent ytre, som gagnløst og til og med skadelig, som gamle levninger, som maskert overtro. «Kort sagt: som noe for gamlinger.» Slik udifferensiert kritikk utøver et enormt press på unge mennesker.
Eldre kan vitne ved trofasthet i tro
«Kanskje er det til oss, de eldre, dette meget viktige oppdraget: å gi troen dens ære tilbake, å gjøre den koherent, dette som er Eleasars vitnesbyrd: koherens helt til siste slutt.»
«Tro fortjener respekt og beærelse helt til siste slutt: Den endret vårt liv, den renset vårt sinn, den lærte oss tilbedelse av Gud og nestekjærlighet. Den er en velsignelse for alle! Men hele troen, ikke bare deler av den. Vi vil ikke bytte vår tro mot en håndfull rolige dager, men gjøre som Eleasar, som var konsekvent – helt til martyriet. Vi vil vise, med all ydmykhet og fasthet, nettopp i vår alderdom, at tro ikke er ‘for gamlinger’, men helt livsviktig. Tro på Den hellige ånd, som gjør allting nytt, og han vil gjerne hjelpe oss.»
***
Hele katekesen på engelsk og andre språk
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Tidens nåde og generasjonsbånd
2. Langlivethet: symbol og mulighet
3. Alderdom, en ressurs for lettsindig ungdom
4. Å gi arven videre: erindring og vitnesbyrd
5. Trofast venting på Gud til gagn for kommende generasjoner
6. «Hedre din far og din mor»: kjærlighet til levd liv
7. Noomi, samhold mellom generasjoner åpner døren til fremtiden