Regina caeli: Mine sauer hører min stemme

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 8. mai, kallssøndag, var evangelieteksten:

Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Jeg og Far er ett.» (Joh 10,27–30 fra Bibel 2011)

Her følger alt det pave Frans sa før Regina-caeli-bønnen:

Vi hører sammen med Jesus

Kjære brødre og søstre, god dag!

Dagens evangelium forteller oss om forbindelsen mellom Herren og hver av oss (jf. Joh 10,27–30). Til det anvender Jesus et ømt og vakkert bilde, nemlig det av gjeteren sammen med sine sauer. Og han forklarer det ved hjelp av tre verb: «Mine sauer», sier Jesus, «hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg» (vers 27). Tre verb: å lytte, å kjenne og å følge. La oss se litt på disse tre verbene.

Å være åpen for Herrens initiativ

For det første hører sauene gjeterens stemme. Det er alltid Herren som tar initiativet; alt utgår fra hans nåde: Det er han som kaller oss til fellesskap med seg. Dette fellesskapet oppstår om vi er åpne for å lytte; om vi er døve, kan han ikke gi oss det. Å være åpen for å lytte innebærer disponibilitet, føyelighet, tid til dialog. I dag oversvømmes vi av ord, vi er grepet av et hastverk med alltid å skulle måtte si eller gjøre noe. Når to mennesker skal snakke sammen, hender det ofte at den ene ikke venter til den andre er ferdig, men avbryter og selv tar ordet … Men om vi ikke engang lar andre snakke ferdig, lytter vi jo ikke. Dette er et onde i vårt tid. Vi oversvømmes av ord, vi er grepet av hastverk med alltid å si noe, vi er redde for stillhet. Vi har vondt for å lytte til hverandre! Å høre hverandre helt ut, å la andre få uttrykke seg, å lytte – i familien, på skolen, på arbeidsplassen og til og med i Kirken! Herren vil at vi først av alt skal lytte. Han er Faderens Ord, og kristenmennesket er et lyttende barn, kalt til å leve med Guds ord alltid innen rekkevidde. La oss i dag spørre oss om vi er lyttende barn, om vi finner tid til Guds Ord, om vi gir rom og oppmerksomhet til våre søsken, om vi vet å lytte til andre har snakket ferdig, uten å avbryte dem. De som klarer å lytte til andre, klarer også å lytte til Herren, og omvendt. Og de opplever noe veldig fint, nemlig at Herren selv lytter: Han hører på oss når vi ber, når vi betror oss til ham, når vi påkaller ham.

«For du er med meg»

Ved å lytte til Jesus oppdager vi at han kjenner oss. Og her er vi kommet til det andre verbet, og det angår den gode hyrde: Han kjenner sine sauer. Men det betyr ikke bare at han vet mange ting om oss; i bibelsk forstand betyr «å kjenne» også «å elske». Det betyr at mens Herren ser inn i oss, er han glad i oss; han dømmer oss ikke. Om vi lytter til ham, vil vi oppdage at han elsker oss. For å oppdage Herrens kjærlighet må vi lytte til ham. Da vil vårt forhold til ham ikke lenger være upersonlig, kaldt og utvortes. Jesus søker et varmt vennskap, fortrolighet, nærhet. Han ønsker oss å gi oss en nytt og vidunderlig innsikt: innsikt i at vi alltid er elsket av ham og altså aldri må være alene, overlatt til oss selv. Når vi er sammen med den gode hyrde, opplever vi det Salmen taler om: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg» (Sal 23,4). Framfor alt i lidelser, i motbakker, i kriser – i alt mørke – støtter han oss ved å gjennomleve dem sammen med oss. Og slik kan vi, nettopp i vanskelige situasjoner, oppdage at vi er kjent av Herren og elsket av av ham. La oss da spørre oss selv: Lar jeg Herren kjenne meg? Gir jeg ham rom i mitt liv, bringer jeg det som opptar meg til ham? Og hva slags forestillinger gjør jeg meg om Herren etter mange ganger å ha opplevd hans nærhet, hans barmhjertighet, hans ømhet? Herren er nær, Herren er den gode hyrde.

Å følge Jesus

Og til slutt det tredje verbet: De sauene som hører og som føler seg kjent, gir seg til å følge: De hører, de merker at Herren kjenner dem, og de følger Herren, som er deres gjeter. Og hva gjør de som følger Kristus? De går dit han går, på samme vei, i samme retning. De leter etter dem som er kommet bort (jf. Luk 15,4), de interesserer seg for dem som er langt borte, de bryr seg om situasjonen til dem som lider, de vet å gråte med dem som gråter, de strekker hånden ut til sin neste og løfter vedkommende opp på sine skuldre. Og hva med meg selv? Lar jeg Jesus elske meg? Og fra å la ham elske meg går jeg så videre til å elske ham og ta etter ham?

Bønn

Må den hellige jomfru hjelpe oss å høre Kristus, å lære ham stadig bedre å kjenne og å følge ham på tjenestens vei. Å høre, å kjenne ham og følge ham.