Alderdom: 11. Forkynneren. Usikkerhetens og meningsløshetens natt
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 25. mai ble det lest fra Forkynneren:
Da hatet jeg livet,
for alt som skjer under solen, plaget meg.
Alt er like forgjeves som å gjete vinden.
Jeg hatet alt jeg hadde strevd
og arbeidet med under solen.
Alt må jeg overlate
til den som kommer etter meg.
[…]
Dette er summen av alt du har hørt:
Frykt Gud og hold hans bud!
Dette gjelder for alle mennesker.
For Gud skal dømme hver gjerning,
holde dom over alt som er skjult,
enten det er godt eller ondt.
(Fork 2,17–18, 12,13–14 fra Bibel 2011)
«Alt er tomhet»
«Alt er tomhet» gjentas det i Forkynneren (i eldre oversettelse). Alt er tåke, røyk, tomhet: Det kan være overraskende at slikt står i Skriften. Men «den stadige veksling i Forkynneren mellom mening og ikke-mening er i virkeligheten en ironisk representasjon av en livserkjennelse som mangler lidenskap for rettferdigheten, som Guds dom borger for.» Og boka avslutter med å si oss hvordan vi kommer ut av denne prøvelsen: «Frykt Gud og hold hans bud! Dette gjelder for alle mennesker» (12,13).
Mangel på livsvisdom. «Tretthetens samfunn»
I vår fornuftspregede kultur er vi meget opptatt av å søke nøyaktig viten om den virkelighet som kan måles og manipuleres. Vitenskapen gjør stadig fremgang, og bra er det. Men fornuft og vitenskap er ikke alt. Livsvisdom er noe annet, og den står det nå ikke så bra til med.
Det er jo fristende å reagere med likegyldighet på en virkelighet der alt tilsynelatende ender på akkurat samme måte, nemlig i det store intet. Vi spør oss: Er det egentlig noen vits i å prøve endre verden? Spiller det egentlig noen rolle om man gjør rett eller galt? Finnes det overhodet rett og galt?
Vi lider under et slags kollektivt tap av mening, kjærlighet, godhet, etisk ansvarsfølelse, følsomhet, rettferdighet. Vi lever i et «tretthetens samfunn», der mange lider under en sterk følelse av tomhet, de mangler kraft og pågangsvilje, og er etisk sett ansvarsløse.
«Akedi» kalles en sjelelig sykdom som har vært kjent i lange tider. Akedi er ikke bare latskap, ikke bare depresjon, men snarere «kapitulasjon for verdslig kunnskap uten lenger å huse noen lidenskap for rettferdighet og for rettferdighetsfremmende virke». Allerede Forkynneren avdekker det «allvitenhetens delirium» som gjør viljen avmektig.
De eldres visdom og humor gjør de unge godt
«Denne fornuft uten kjærlighet og ansvarsfølelse fratar også sannhetserkjennelsen mening og energi. Ikke tilfeldig er vår tid er en tid for fake news, kollektiv overtro og pseudovitenskapelige sannheter. […] Av Forkynnerens ironiske visdom kan eldre mennesker lære kunsten å trekke frem i lyset det skjulte delirium i en fornuftssannhet uten rettferdighetstrang. Eldre mennesker rike på visdom og humor gjør ungdommen meget godt! De redder dem fra fristelsen i en trist verdslig kunnskap uten livsvisdom. Og disse eldre fører også de unge tilbake til Jesu løfte: ‘Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes’ (Matt 5,6). Det vil være de som sår hunger og tørst i de unge. Vi må fatte mot, alle vi eldre: pågangsmot! Vi har et meget stort oppdrag i verden.»
***
Hele katekesen på engelsk og andre språk
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Tidens nåde og generasjonsbånd
2. Langlivethet: symbol og mulighet
3. Alderdom, en ressurs for lettsindig ungdom
4. Å gi arven videre: erindring og vitnesbyrd
5. Trofast venting på Gud til gagn for kommende generasjoner
6. «Hedre din far og din mor»: kjærlighet til levd liv
7. Noomi, samhold mellom generasjoner åpner døren til fremtiden
8. En tro som henger sammen
9. Judit: En beundringsverdig ungdom, en sjenerøs alderdom
10. Job. En trosprøve, en velsignet ventetid
