Alderdom: 16. «Jeg går og gjør i stand et sted for dere» (jf. Joh 14,2)

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 10. august ble det lest om Jesu avskjed med disiplene:

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. (Joh 14,1–3 fra Bibel 2011)

Se alltid framover

Ved avaskjeden gir Jesus disiplene trøst og oppmuntring og får dem til å se framover: «La ikke hjertet bli grepet av angst.» Og «når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.»

Senere skal du følge meg

Litt før hadde han sagt til Peter: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg» (13,36). Peter har fortsatt en vei å gå. Han må gjennomleve sin skrøpelige tro, sitt skrøpelig vitnesbyrd og brorskapets mange utfordringer. Men underveis vil han også motta troens oppildende velsignelser: «Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger» (14,12).

De eldres vitnesbyrd er det mest gjennomsiktige

Eldre mennesker har gjerne ikke samme energi og driv som før. Deres «trosgjerninger» er heller ikke som før. «Men nettopp slik gjør de løftet om livets sanne bestemmelse enda mer gjennomsiktig. Og hva er livets sanne bestemmelse? En plass ved Guds bord, i Guds verden.»

Ut av oss selv. Større gjerninger.

En alderdom som leves med mildhet og med respekt for det reelle liv tar knekken på den misforståelse at hver og en må være seg selv nok og sin egen lykkes smed. Og også på en annen misforståelse: at Kirken må tilpasse seg forholdene i verden og selv ta seg av dens fullkommengjørelse og fullbyrdelse.

Når vi kommer oss løs fra slike innbilninger og slikt hovmod, er alderdommen allerede i seg selv en av de «større gjerninger» som Jesus taler om. «Tid er viktigere enn rom», minnet paven om (jf. Evangelii gaudium, 222–225). Dette er innvielsens og igangsettelsens lov. «Vårt liv er ikke ment å lukke seg i seg selv, i illusjonen om en jordisk fullkommenhet.» Vårt liv er ment å gå hinsides, gjennom døden og videre. «For vårt stabile sted, vårt endemål er ikke her, det er ved Herrens side.»

Vårt «novisiat» på jorden

Her på jorden starter vårt «novisiat»: en læreprosess for å lære å leve, å sette pris på Guds gave og dele den med andre. Vår tid her på jorden er en gjennomgang, en nådens tid.

Eldre mennesker er gjerne nærmere håpet om fullbyrdelsen i Gud. De har gjerne modnet en visdom og er troverdige når de formidler at tidens gang gir grunn til glede. Alderdommen er edel i seg selv; den trenger ikke å sminke seg. Aderdommen finner ofte tilbake til troens dyp. «Guds verden er et uendelig rom, der tidens løp ikke spiller noen rolle.»

Paradiset: Salighet, lys og kjærlighet. Og liv!

Under sitt siste måltid hadde Jesus dette endemålet for øye da han sa: «Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike» (Matt 26,29; jf. Johannes’ Åpenbaring 21–22). Når vi taler om paradiset, nevner vi ofte salighet, lys og kjærlighet. Men hva med liv? I sine lignelser om Guds rike la Jesus større vekt på livet.

***

Hele katekesen på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Tidens nåde og generasjonsbånd
2. Langlivethet: symbol og mulighet
3. Alderdom, en ressurs for lettsindig ungdom
4. Å gi arven videre: erindring og vitnesbyrd
5. Trofast venting på Gud til gagn for kommende generasjoner
6. «Hedre din far og din mor»: kjærlighet til levd liv
7. Noomi, samhold mellom generasjoner åpner døren til fremtiden
8. En tro som henger sammen
9. Judit: En beundringsverdig ungdom, en sjenerøs alderdom
10. Job. En trosprøve, en velsignet ventetid
11. Forkynneren. Usikkerhetens og meningsløshetens natt
12. «Forlat meg ikke når kreftene tar slutt» (Sal 71,9)
13. «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» (Joh 3,4)
14. Fra takknemlighet til gledesfylt tjeneste (jf. Mark 1,29–31)
15. Peter og Johannes