Alderdom: 17. «En som var gammel av dager»

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 17. august ble det lest fra en av profeten Daniels syner i Daniels bok:

Videre så jeg:
Tronstoler ble satt fram,
og en som var gammel av dager, tok sete.
Klærne hans var hvite som snø
og håret på hodet som ren ull.
Tronen var flammende luer,
og hjulene under den var luende ild.
En elv av ild fløt fram
og strømmet ut foran ham.
Tusen på tusen tjente ham,
titusener på titusener sto foran ham.
Retten ble satt og bøker åpnet.
(Dan 7,9–10 fra Bibel 2011)

Bildet av «en som var gammel av dager» og bildet av Kristus

Vi har et gåtefullt og strålende bilde av Gud i Daniels bok. I Johannes’ Åpenbaring finnes et lignende bilde – nå med Jesus: «Da så jeg sju lysestaker av gull, og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser» (1,12–15). Johannes falt «som død ned for føttene hans», men skikkelsen sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet» (1,17–18). Gud beroliger oss: Selv den levende var død, men inntar nå sin plass som den første og den siste.

Hva er sammenhengen mellom denne gudsåpenbaringen og vårt begrensede liv i denne verden? Et aspekt, som har med alderdommen å gjøre, kan hjelpe oss. Meget kort sagt: Jesus forener alle tider i seg, alt sammenfattes jo i ham (jf. Ef 1,10), og dette vet eldre mennesker gjerne mer om enn andre.

Gud: urgammel og evigung

Skikkelsen i synet er sterk og edel, vakker og fascinerende. Det lyser av den. Men håret er hvitt, som håret til en gammel mann. Fra gammelt av er hvitt hår et symbol på et meget langt tidsrom, på en uminnelig fortid, på evig eksistens. Bildet av Gud som en gammel mann med hvitt hår er slett ikke noe dumt bilde, bemerket paven. Det er et bibelsk bilde, fullt av adel og ømhet. Skikkelsen mellom lysestakene overlapper «en som var gammel av dager». Han er eldre enn hele menneskeheten, men også evig ny.

Simeon og Anna og møtet med Kristus

I de orientalske kirkene er det såkalte Møtet med Herren, som feires 2. februar, en av de tolv store liturgiske festene. Den fremhever møtet mellom menneskeheten – representert ved de gamle Simeon og Anna – og Kristus.

Simeon tar Jesusbarnet opp i sine armer. Det er vakrest tenkelige bilde på alderdommens spesielle kall: å presentere barna som kommer til verden som en uavbrutt Guds gave, vel vitende om at en av dem er Guds evige Sønn.

De eldres vitnesbyrd for de unge

Eldre mennesker er gjerne godt på vei mot den verden der Guds kjærlighet endelig kan stråle uten hindringer. Før de tar farvel, må de gjenta Simeons og Annas gest. «Alderdommen må avlegge vitnesbyrd for barn om at barn er en velsignelse: Det består av barnas innvielse – vakker og vanskelig – i mysteriet om en livets bestemmelse som ingen kan tilintetgjøre. Heller ikke døden.»

Eldre menneskers vitnesbyrd er troverdig for barn. Eldre er uimotståelige når, uten bitterhet over det livet som er i ferd med å forsvinne, velsignet det nye livet som kommer dem i møte.

De eldres vitnesbyrd forener alle aldre og alle tidsdimensjoner, både fortid, nåtid og fremtid. «Guds Sønn, født av en kvinne, er den første og den siste i enhver tid. Det betyr at ingen faller utenfor hans evige generasjon, utenfor hans strålende makt, utenfor hans kjærlige nærhet.»

Pakten mellom de gamle og de unge

Pakten mellom eldre og unge vil kunne redde menneskefamilien. Der generasjonene kan tale sammen finnes en fremtid. Vi trenger en alderdom som holder fast ved horisonten for vår bestemmelse. Ja, døden er en vanskelig overgang for oss alle. Men med denne overgangen blir det for alltid slutt på all uvisshet, og vi kan bli kvitt alle klokker.

***

Hele katekesen på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Tidens nåde og generasjonsbånd
2. Langlivethet: symbol og mulighet
3. Alderdom, en ressurs for lettsindig ungdom
4. Å gi arven videre: erindring og vitnesbyrd
5. Trofast venting på Gud til gagn for kommende generasjoner
6. «Hedre din far og din mor»: kjærlighet til levd liv
7. Noomi, samhold mellom generasjoner åpner døren til fremtiden
8. En tro som henger sammen
9. Judit: En beundringsverdig ungdom, en sjenerøs alderdom
10. Job. En trosprøve, en velsignet ventetid
11. Forkynneren. Usikkerhetens og meningsløshetens natt
12. «Forlat meg ikke når kreftene tar slutt» (Sal 71,9)
13. «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» (Joh 3,4)
14. Fra takknemlighet til gledesfylt tjeneste (jf. Mark 1,29–31)
15. Peter og Johannes
16. «Jeg går og gjør i stand et sted for dere» (jf. Joh 14,2)