The Economy of Francesco-arrangement i Assisi

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Fra 22. til 24. september fant endelig et lenge planlagt fysisk arrangement sted i Assisi. Rundt ett tusen unge økonomer og næringsdrivende fra 120 forskjellige land var møtt opp, og den siste dagen kom også paven og holdt en tale.

«Når en ungdom ser en annen ungdom med det samme kall, og så opplever det samme med hundrevis og tusenvis av andre unge, blir store ting mulig, selv det å håpe å endre et enormt system, et komplekst system som verdensøkonomien», sa paven.

Det siste året hadde de unge konsentrert seg spesielt om «plantenes økonomi». «Plantene vet å samarbeide med hele miljøet rundt seg, og selv når de konkurrerer, samarbeider de egentlig til gagn for hele økosystemet. La oss lære av plantenes ydmykhet: Deres ydmykhet og stillhet kan by oss på en annerledes stil som vi har sårt behov for.»

Paven talte også om et alment etisk prinsipp: at skader må godtgjøres. Planeten og atmosfæren er blitt misbrukt av oss, og nå må vi gi avkall på ikke-bærekraftige livsstiler.

Bærekraft, forklarte han så, er et ord med ikke bare miljømessige dimensjoner, men også sosiale, relasjonelle og åndelige. Den sosiale dimensjonen begynner smått om senn å bli erkjent: «Vi er i ferd med å bli klar over at de fattiges klage og jordens klage er en og samme klage» (jf. Laudato si’, 49). Den relasjonelle dimensjonen gjelder forholdet mennesker imellom. I mange land blir relasjonene stadig fattigere, og enkelte steder er familien i alvorlig krise. Og til sist: Vår kapitalisme er ikke bærekraftig åndelig sett. For mennesket er søk etter mening viktigere enn søk etter materielle goder. Vi må ta vare på vår «åndelige kapital».

De fattige må settes i sentrum, om vi skal bedrive økonomi inspirert av Frans av Assisi, sa paven. Og vi kan ikke bare «arbeide for eller med de fattige». Så lenge vi har et system der noen settes utenfor og vi selv opererer i tråd med dette systemet, er vi selv «delaktige i en økonomi som dreper».

Paven hadde tre forslag til hvordan vi kan komme oss framover: Betrakt for det første verden med de aller fattigstes øyne – med øynene til ofre og marginaliserte. For å gjøre det må vi virkelig kjenne dem, som venner. For det andre må vi ha arbeid og arbeidere i tankene: Når vi skaper goder og tjenester, må vi ikke glemme også «å skape arbeid, godt arbeid og arbeid til alle». Det siste av de tre forslagene var inkarnasjon: Idealer, ønsker og verdier må omsettes i konkret gjerning. Vi må ha med både hjerte, hode og hender og gjøre en daglig innsats.

«The Economy of Francesco»'s nettsted
Søk etter «Economy of Francesco 2022»-videoer på YouTube