Skjelning: 4. Skjelningens elementer. Å kjenne seg selv
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før katekesen onsdag 5. oktober ble det lest fra Siraks bok:
Herren skapte mennesket av jord
og lot det vende tilbake til jorden.
Han gav dem tunge, øyne og ører,
en fri vilje og forstand til å tenke med.
Han fylte dem med viten og innsikt
og viste dem godt og ondt.
(Sir 17,1.6–7 fra Bibel 2011)
Fortrolighet med Gud, fortrolighet med oss selv
Bønn, «forstått som fortrolighet med og tillit til Gud», er et uomgjengelig element i skjelning. Det forklarte pave Frans i forrige katekese. «I dag vil jeg , nesten som en slags utfylling, understreke at god skjelning også krever selverkjennelse. […] Skjelning involverer jo våre menneskelige sjelsevner: erindring, forstand, vilje, følelsesliv. Ofte er det fordi vi ikke kjenner oss selv godt nok, og dermed ikke vet hva vi virkelig vil at vi ikke klarer å skjelne.»
Et åndelig problem? Eller manglende selvinnsikt?
Åndelig tvil og kallskriser skyldes i mange tilfeller en manglende sammenheng mellom «religiøst liv og vår menneskelige, kognitive og følelsesmessige dimensjon». Et skjelningsproblem viser ofte til andre slags problemer, som det er viktig å ta fatt i. Paven siterte:
«Jeg er kommet til den overbevisning at det største hinder for sann skjelning (og sann vekst i bønn) ikke er Guds ugripelige natur, men det faktum at vi ikke kjenner oss selv tilstrekkelig godt, og heller ikke ønsker å kjenne oss selv slik vi virkelig er. Nesten alle skjuler vi oss bak en maske, ikke bare foran andre, men også når vi ser oss i speilet» (Th. Green, Weeds Among the Wheat, 1984).
Gudsglemsel går hånd i hånd med uvitenhet om oss selv – om våre personlighetstrekk og våre dypeste lengsler.
Tålmodig indre graving
Det er ikke vanskelig å bli kjent med seg selv, men det krever anstrengelse. Vi må tålmodig grave i oss selv. «Vi må stoppe opp, ‘slå av autopiloten’ for å kunne bli oss bevisst hvordan vi handler, hvilke følelser som bor i oss, hvilke tanker som går igjen og som betinger oss, ofte uten at vi er klar over det. Vi må også skille mellom følelser og sjelsevner. ‘Jeg føler’ er ikke det samme som ‘jeg er overbevist om’; ‘jeg har lyst til’ er ikke det samme som ‘jeg vil’.»
Etter hvert kan det hende at det går opp for oss at vår selvinnsikt og virkelighetsoppfattelse er noe fordreid. En slik oppdagelse er en nåde og virker befriende. For usanne overbevisninger, dannet ut fra tidligere erfaringer i livet, kan påvirke oss sterkt og forhindre oss i å satse på det som virkelig er vesentlig.
Vær oppmerksom på dine «passord»
I vårt åndelige liv finnes det «passord». Det er våre hemmelige svake punkter, ting som vi er mer følsomme for enn andre. Djevelen kjenner våre passord, og det bør også vi gjøre, for å kunne beskytte oss selv og også for ikke å ta feil av hva det er som virkelig teller i livet.
Det er ikke nødvendigvis galt og ondt, det som virker tiltrekkende på oss, men det er ting uten varig verdi, som vi tilskriver overdreven betydning og som vi har uvirkelige forventninger til. De etterlater oss tomme og nedslåtte, noe som sier oss at vi er på villspor. Vi kan for eksempel forvente at akademiske titler, karriere eller relasjoner skal kunne gi oss bekreftelse på vårt egenverd. Slike feiltagelser fører ofte til store lidelser.
Tilbakeblikk på dagen
Det er en god kveldsvane å se rolig tilbake på det som har skjedd i løpet av dagen. Hva har foregått i mitt hjerte? Vi ser på våre egne reaksjoner, vurderinger og valg. Slik lærer vi hva det er vi tillegger større betydning, hva det er vi søker og hva det er vi finner.
Framfor alt kan vi slik lære hva det er som virkelig metter vårt hjerte. Alene Herren kan gi oss bekreftelse på vårt egenverd. Det gjør han hver dag fra korset. Ingenting, ingen hindring og intet nederlag, kan skille oss fra hans kjærlighet.
***
Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video (dubbet til engelsk)
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Hva vil det si å skjelne?
2. Et eksempel: Ignatius av Loyola
3. Skjelningens elementer. Fortrolighet med Herren