Skjelning: 10. Ekte trøst

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen onsdag 30. november ble det lest fra Paulus’ brev til filipperne:

[…] Dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud. (Fil 1,9–11 fra Bibel 2011)

Loyolas kriterier

Vi finner noen skjelningskriterier hos Loyola. Han skriver at vi bør legge nøye merke til tankenes forløp – til begynnelsen, midten og slutten: «Dersom både begynnelsen, midten og slutten er god tvers igjennom – og tenderer mot det fullkomment rette – er det et kjennetegn på den gode engelen. Men om tankene som kommer til oss, etter hvert fører til noe dårlig, forvirrende eller til noe mindre godt enn det personen først hadde satt seg fore, eller om sjelen til slutt blir svakere, opprørt eller fortvilet og freden og sinnsroen forsvinner, så er det et tydelige kjennetegn på at tankene kommer fra den onde ånden» (Åndelige øvelser, 333, Pilegrimens beretning & Åndelige øvelser, oversatt av Ingvild Røsok, utgitt på St. Olav forlag).

Begynnelsen

Hva menes med at begynnelsen tenderer mot det fullkomment rette? Paven ga et eksempel: Min tanke er «jeg vil be», og merker at denne tanken kommer i følge med kjærlige følelser overfor Herren og andre mennesker. I så fall er dette en god begynnelse. Men om tanken – «jeg vil be» – kommer fordi jeg vil slippe å vaske opp, så er dette en dårlig begynnelse.

Midten

Det som følger etter tanken er «midten». Gitt at tanken er «jeg vil be», og at jeg begynner å be. Hvis jeg under bønnen er seltilfreds og full av forakt og negative tanker om andre, omtrent som fariseeren i Luk 18,9–14, så er dette kjennetegn på at midten er dårlig. For dette tyder på at den onde ånden har brukt min tanke som nøkkel for å komme seg inn i meg og formidle meg sine følelser.

Slutten

Slutten – hvor bringer denne tanken meg hen? – er noe vi allerede har vært borte i, bemerket paven. Han anvendte nå et annet eksempel: La oss si at jeg er engasjert i godt og vakkert arbeid, men at dette gjør at jeg ikke lenger ber. Jeg blir stadig mer aggressiv, føler at alt avhenger av meg og mister tilliten til Gud. Her er det helt klart den onde ånden som er virksom.

Fiendens stil

Djevelen er sleip og går fram på en svikefull og bedragersk måte. Han tar utgangspunkt i det vi er mest opptatt av og drar oss litt etter litt til seg. Det onde slipper inn i mennesket, det som var mykt, hardner til, og det blir klart at tanken nå er råtten.

Selvransakelse

Det er derfor meget viktig å granse opphavet til og sannheten om våre tanker. Vi må prøve å lære av vår erfaring for å unngå å gjenta samme feil. Jo bedre vi kjenner oss selv og våre svake punkter, desto bedre kan vi holde vakt i fremtiden.

Vi bør daglig reflektere over hva det er som foregår i vårt hjerte. Ved Guds nåde kan vi vokse i frihet og bevissthet.

Ekte trøst er en slags bekreftelse

«Ekte trøst er en slags bekreftelse på at det vi holder på med er det Gud vil av oss, på at vi vandrer på hans veier, altså på livets, gledens og fredens veier. For skjelning handler ikke ganske enkelt om hva som er godt eller det størst mulige gode, men om hva som er godt for meg her og nå: Dette er jeg kalt til å vokse i, idet jeg setter begrensninger for andre forslag – tiltrekkende, men uvirkelige – for ikke å bli bedratt under min søken etter det sanne gode.»

***

Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video (dubbet til engelsk)

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Hva vil det si å skjelne?
2. Et eksempel: Ignatius av Loyola
3. Skjelningens elementer. Fortrolighet med Herren
4. Skjelningens elementer. Å kjenne seg selv
5. Skjelningens elementer. Lengsel
6. Skjelningens elementer. Vår egen livshistorie
7. Skjelningsmateriale. Mistrøstighet
8. Hvorfor er vi mistrøstige?
9. Skjelningsmateriale. Trøst