Angelus: Fattige i ånden verken sløser eller vraker

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 29. januar var evangelieteksten saligprisningene:

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
«Salige er de som er fattige i ånden,
 for himmelriket er deres. […]»
(Matt 5,1–12 fra Bibel 2011)

Her følger det pave Frans sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

Salige er de som er fattige i ånden

I dagens evangelietekst forkynnes saligprisningene ifølge Matteusvangeliet (jf Matt 5,1–12). Den første av dem er grunnleggende og lyder slik: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres» (vers 3).

Ingen sløsing

Hvem er «de som er fattige i ånden»? Det er de som vet at de ikke er nok i seg selv, at de ikke strekker til, de står som tiggere foran Gud: De føler at de trenger Gud og erkjenner at alt godt kommer fra ham, som gave, som nåde. De som er fattige i ånden verdsetter det de mottar; derfor ønsker de at ingen gave skal sløses bort. I dag ønsker jeg å dvele ved dette særtrekket ved dem som er fattige i ånden: ikke å sløse bort. De som er fattige i ånden prøver ikke å sløse bort noe. Jesus viser oss viktigheten av ikke å sløse, for eksempel etter brødunderet, når han ber disiplene samle sammen det som er til overs av mat, slik at ikke noe går til spille (jf. Joh 6,12). Når vi ikke sløser, blir det mulig for oss å sette pris på vårt eget verd, andre menneskers verd og tingenes verd. Men dessverre er dette et prinsipp som ofte ikke blir iaktatt, framfor alt i mer velstående samfunn, der sløsingskulturen og bruk-og-kast-kulturen er fremherskende: Begge er en pest og en plage. Jeg ønsker å foreslå tre utfordringer mot sløsings- og bruk-og-kast-mentaliteten.

Ikke sløs bort deg selv

Første utfordring: Ikke å sløse bort den gave som vi er. Hver av oss er et gode, uavhengig av våre evner. Hver enkelt kvinne, hver enkelt mann er rik ikke bare på talenter, men på verdighet. Han eller hun er elsket av Gud, har verd, er dyrebar. Jesus minner oss om at vi ikke er salige på grunn av det vi har, men på grunn av det vi er. Og når noen blir likeglad og kaster seg selv bort, bortøder de seg selv. La oss med Guds hjelp kjempe mot fristelsen til å mene at vi ikke er bra nok, at det er noe galt med oss og at det er grunn til å synes synd på oss selv.

Ikke sløs bort dine gaver

Og så den annen utfordring: Ikke å sløse bort de gaver vi har. Det er slik at om lag en tredjedel av verdens totale matproduksjon sløses bort årlig – og det mens mange dør av sult! Skaperverkets ressurser kan ikke brukes på denne måten; godene må tas hånd om og deles slik at ingen mangler det nødvendige. La oss ikke sløse det vi har, men spre en rettferdighetens og nestekjærlighetens økologi, en delingens økologi!

Ikke sett noen utenfor

Til slutt den tredje utfordringen: Ikke å vrake mennesker Bruk-og-kast-kulturen sier: Så lenge jeg trenger deg, bruker jeg deg; når du ikke lenger interesser meg eller står i veien for meg, slenger jeg deg bort. Slik behandles særlig de svakeste: ufødte, eldre, trengende og de dårligst stilte. Men mennesker må ikke slenges bort, de som har det vanskeligst må ikke slenges bort! Hver enkelt er en hellig gave, hver enkelt er en enestående gave, uansett alder og tilstand. La oss alltid respektere og fremme livet! La oss ikke vrake livet!

Spørsmål

Kjære brødre og søstre, la oss stille oss selv noen spørsmål. For det første: Prøver jeg å leve i fattigdom i ånden? Vet jeg å gi Gud rom, tror jeg at han er mitt gode, min sanne og store rikdom? Tror jeg at han elsker meg? Eller kaster jeg meg selv trist bort og glemmer at jeg er en gave? Og deretter: Passer jeg på ikke å sløse, bruker jeg ting, goder, på en ansvarlig måte? Og er jeg villig til å dele goder med andre, eller er jeg egoistisk? Til sist: Anser jeg de svakeste som gaver, som Gud ber meg ta hånd om? Husker jeg på de fattige, på dem som mangler det mest nødvendige?

Bønn

Må Maria, saligprisningenes kvinne, hjelpe oss å vitne om gleden over at livet er en gave og over skjønnheten i å gi oss selv i gave.

***

Etter angelusbønnen tok pave Frans blant annet om konflikten mellom israelere og palestinere, den alvorlige humanitære situasjonen i Lachin-korridoren, minnet om at det var Verdens lepradag, og ba om bønn for sin apostoliske reise til DR Kongo og Sør-Sudan 31. januar–5. februar. Les alt på engelsk.